Styrets årsberetning
Makroøkonomiske forhold
Verdensøkonomien
Verdensøkonomien har siden krisen i 2008 har vært drevet av ekspansiv finans- og pengepolitikk. Kostnaden med denne politikken er at statsgjelden har nådd høye nivåer i mange OECD-land. For de perifere eurolandene har finansmarkedene begynt å tvile på at disse landene er i stand til å betjene sin gjeld. Dette har ført til høyere renter på disse landenes gjeld, noe som forverrer situasjonen ytterligere. En av de viktigste risikofaktorene i 2012 er at statsrenter i gjeldstyngede land vil øke ytterligere, noe som kan føre til konkurser, bankkrise og eventuelt et brudd med euro.
Norge
Etter en nedgang fra ca 150 USD til ca 35 USD per fat i 2008 økte oljeprisen betydelig i 2009 og 2010. Prisen stabiliserte seg på godt over 100 USD per fat i løpet av 2011, noe som har bidratt til at norsk økonomi ble langt mindre påvirket av den internasjonale lavkonjunkturen enn første fryktet. Annualisert BNP-vekst i tredje kvartal 2011 ble 3,7 prosent mot 0,7 prosent i 2010.
Inflasjonen gikk ned mot slutten av 2011 og årlig vekst i konsumprisindeksen var 0,2 prosent ved årsskiftet. Sysselsettingsnivået er høyt i Norge og ledighetsnivået er nå på 3,4 prosent, samme nivå som ved utgangen av 2010.
Trøndelag og Nordvestlandet
I perioden 2007-2011 har fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane hatt en betydelig økning både i befolkning og i antall selskaper. Veksten i antall selskaper har vært større enn landsgjennomsnittet i alle fylkene. Arbeidsledigheten har vært synkende gjennom 2011 og antall konkurser har også gått ned. Boligprisene i regionen har hatt en betydelig økning de siste to årene, delvis som følge av at det er bygget for få hus i regionen, spesielt i Trondheim.
Målt i omsetning i bedriftene er Trondheim og Sunnmøre de vesentligste områder med om lag 60 prosent av omsetningen i fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Jordbruk er en betydelig sektor i de to trøndelagsfylkene, med en årlig verdiskaping på om lag 3 milliarder kroner og sysselsetter om lag 10.000 personer.
Havbrukssektoren er viktig for regionen. Produksjonen i regionen utgjør 30 prosent av total norsk produksjon i havbruksnæringen, med en omsetning på 7,5 milliarder kroner. Eksportprisen falt betydelig i løpet av sommeren 2011, og har svingt rundt 22-25 kroner per kg siden, i stor grad som følge av at chilenske produsenter har startet produksjonen igjen etter stans på grunn av sykdommer. Det forventes at prisen ikke er konjunkturavhengig og at etterspørselen fra fremvoksende markeder vil øke også i årene som kommer.
Møre og Romsdal har større eksponering mot offshoresektoren enn trøndelagsfylkene, både gjennom industrivirksomhet og en betydelig flåte av fartøyer knyttet til sektoren. Sektoren profiterer på det rekordhøye nivået i oljeinvesteringene i løpet av 2011, som forventes å være høye i en lang periode. Langsiktige fundamentale forhold peker mot en ytterligere økning i oljeprisen fra dagens allerede høye nivåer.
Trøndelagsregionen er relativt lavt eksponert mot eksportindustrien, og er beskyttet av en stor offentlig sektor. Detaljomsetningen er ganske sterk. Eksportbedrifter innen akvakultur og offshore i regionen kan bli rammet av en langvarig internasjonal lavkonjunktur, men vil trolig håndtere dette bra i det lange løp.
Årsregnskap 2011
Konserntall. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor hvis ikke annet er nevnt. Konsernets regnskap er avlagt under forutsetning om videre drift, og styret bekrefter med dette at grunnlaget for videre drift fortsatt er til stede.
Tidenes høyeste overskudd etter skatt på 1 024 millioner kroner.
- Resultat før skatt 1.279 millioner kroner (1.282 millioner)
- Resultat 1.024 millioner kroner (1.022 millioner).
- Avkastning på egenkapital 12,8 prosent (14,6).
- Kjernekapitaldekning 10,4 prosent (10,9), ren kjernekapital 8,9 prosent (9,3)
- Vekst i utlån 8,6 prosent (13,2) og innskudd 11,9 prosent (14,9) siste 12 måneder.
- Resultat per egenkapitalbevis 6,61 kroner (6,43), bokført verdi per egenkapitalbevis, inklusive foreslått utbytte for 2011, 54,44 kroner (50,60).
- Foreslått utbytte 2,00 kroner per egenkapitalbevis
- Styret foreslår at det gjennomføres en garantert fortrinnsrettsemisjon på inntil 750 millioner kroner, en rettet emisjon i hovedsak mot Sparebankstiftelsen SpareBank 1 SMN på inntil 200 millioner samt en ansatteemisjon på inntil 60 millioner.
Godt resultat i 2011
- God underliggende drift og positiv inntektsutvikling
- Høy avkastning på finansielle eiendeler
- Sterk soliditet og tilfredsstillende finansiering
- Meget god utlånsvekst i privatmarkedet samt høy innskuddsvekst fra både privat- og bedriftskunder
- Kostnadsvekst på grunn av engangshendelser og økt aktivitetsnivå, særlig i datterselskaper
SpareBank 1 SMN oppnådde i 2011 et overskudd på 1.024 milioner kroner (1.022 millioner) og en avkastning på egenkapitalen på 12,8 prosent (14,6). Resultat før skatt ble 1.279 millioner kroner (1.282 millioner). Det gode resultatet tilskrives positiv inntektsutvikling, reduserte tap og høy avkastning på finansielle eiendeler.
I 2011 økte driftsinntektene med 6,5 prosent, og ble samlet 2.200 millioner kroner (2.065 millioner).
Avkastning på finansielle eiendeler ble 588 millioner kroner (490 millioner), herav resultatandel av eierinteresser i tilknyttede selskaper 290 millioner (249 millioner).
Samlede driftskostnader ble 1.482 millioner kroner i 2011 (1.140 millioner). Av veksten skyldes 128 millioner kroner tilbakeføring av AFP-avsetning i 2010.
Netto tap på utlån og garantier ble 27 millioner kroner (132 millioner).
Konsernet oppnådde i 2011 en god utlåns- og innskuddsvekst. Utlånsveksten ble 8,6 prosent (13,2 ) og innskuddsveksten ble 11,9 prosent (14,9). Det har i 2011 vært god kundetilgang både i privat- og bedriftsmarkedet.
Kjernekapitaldekningen per 31. desember 2011 var 10,4 prosent (10,9) og totalkapitaldekningen var 12,0 prosent (13,0). Finanstilsynet offentliggjorde i en pressemelding 8. desember 2011 sin støtte til EBAs (European Banking Authority) nye krav om at bankene innen 30. juni 2012 skal ha en ren kjernekapitaldekning (kjernekapital eks. fondsobligasjoner) på 9,0 prosent. SpareBank 1 SMN har per 31. desember 2011 ren kjernekapitaldekning på 8,9 prosent (9,3).
Kursen på bankens egenkapitalbevis var ved årsskiftet 39,30 kroner (54,00). Det er i 2011 utbetalt et kontantutbytte på 3,00 kroner per egenkapitalbevis for 2010 (2,27).
Resultatet per egenkapitalbevis var 6,61 kroner (6,43). Bokført verdi var 54,44 kroner (50,60) per egenkapitalbevis.
Styret foreslår overfor representantskapet et kontantutbytte på 2,00 kroner per egenkapitalbevis for 2011.
Forslag til overskuddsdisponering
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet.
| Forskjell konsern-morbank | 2011 | 2010 |
| Årsoverskudd konsern | 1.024 | 1.022 |
| Resultat i datterselskaper | -144 | -42 |
| Utbytte og konsernbidrag datterselskap | 68 | 108 |
| Resultatandel tilknyttede selskaper | -290 | -249 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 162 | 44 |
| Årsoverskudd morbank | 820 | 882 |
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på minus 25 millioner kroner. Samlet beløp til disponering er med dette 795 millioner kroner.
Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og eierkapitalen i henhold til deres relative andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utbytteutjevningsfond utgjør 61,3 prosent av det disponerte resultatet.
Styret foreslår overfor bankens representantskap et kontantutbytte på 2,00 kroner per egenkapitalbevis, totalt 190 millioner. Dette gir en utdelingsgrad på 40 prosent. Videre foreslår styret at bankens representantskap avsetter 40 millioner kroner i gaver til allmennyttige formål, som representerer en utdelingsgrad på 13 prosent. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 297 millioner kroner og 268 millioner.
Med bakgrunn i nye regulatoriske krav til soliditet og forventning om mer krevende markedsforhold har styret for 2011 valgt å foreslå lavere utdelingsgrader enn tidligere år.
Styret har videre valgt å foreslå at grunnfondet og eierandelskapitalen har ulik utdelingsgrad i år da dette i noe utstrekning motvirker utvanningseffekten som den foreslåtte emisjonen representerer.
Etter disponering av resultatet for 2011 er egenkapitalbevisbrøken 60,6 prosent.
| Overskuddsdisponering | 2011 | 2010 |
| Årsoverskudd morbank | 820 | 882 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | -25 | 65 |
| Årsoverskudd til disponering | 795 | 947 |
| Utbytte | 190 | 285 |
| Utjevningsfond | 297 | 281 |
| Grunnfondskapital | 268 | 189 |
| Gaver | 40 | 192 |
| Sum disponert | 795 | 947 |
Økte netto renteinntekter
Netto renteinntekter i 2011 ble 1.281 millioner kroner (1.210 millioner), en økning på 71 millioner.
Økningen skyldes hovedsakelig
- høyere volum på utlån og innskudd
- økte provisjoner knyttet til etablering av bedriftslån
- bankene er for 2011 fritatt for innbetaling til Bankenes sikringsfond
Kontinuerlig økte kostnader ved finansiering i pengemarkedet har gjennom året redusert bankens utlånsmarginer. Banken gjennomførte generelle renteøkninger på utlån både til privat- og bedriftskunder i november 2011, og har valgt ikke å redusere kunderentene etter reduserte markedsrenter (NIBOR) på slutten av året.
Provisjoner på boliglån overført til SpareBank 1 Boligkreditt inntektsføres som provisjonsinntekter og ikke som renteinntekter. Dette utgjorde i 2011 71 millioner kroner (107 millioner).
Ved utgangen av 2011 er det overført boliglån på 22 milliarder kroner (18 milliarder) til SpareBank 1 Boligkreditt.
Økte provisjonsinntekter
Provisjonsinntekter og øvrige driftsinntekter ble 919 millioner kroner i 2011 (855 millioner), en økning på 7,5 prosent. Inntekter fra eiendomsmegling, regnskapstjenester og forsikring har økt mest. I tillegg har konsernet husleieinntekter knyttet til bankens nye hovedkontor. Nedgang i provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt tilskrives økte kostnader på finansiering i markedet for boligkredittobligasjoner. Konkurransesituasjonen har gjort det krevende å viderebelaste utlånskundene denne merkostnaden.
| Provisjonsinntekter (mill kr.) | 31.12.2011 | 31.12.2010 | Endring |
| Betalingstjenester | 195 | 198 | -3 |
| Sparing | 54 | 61 | -7 |
| Forsikring | 107 | 96 | 10 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 71 | 107 | -36 |
| Garantiprovisjoner | 28 | 29 | -1 |
| Eiendomsmegling | 308 | 245 | 64 |
| Regnskapstjenester | 79 | 51 | 29 |
| Forvaltning | 12 | 19 | -7 |
| Husleieinntekter | 34 | 13 | 21 |
| Øvrige provisjoner | 32 | 38 | -6 |
| Sum | 919 | 855 | 64 |
Positiv avkastning på finansielle investeringer
Samlet avkastning på finansielle investeringer (eks. resultatandel i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet) ble 298 millioner kroner (240 millioner) i 2011.
Avkastning på konsernets aksjeporteføljer ble totalt 102 millioner kroner (122 millioner).
I SpareBank 1 SMN Invest, som forvalter deler av bankens aksjeportefølje, ble netto kursgevinster 92 millioner kroner (kurstap 19 millioner). En betydelig del av dette er verdistigning på selskapets portefølje i Det norske oljeselskap i andre halvår.
Kursgevinster på obligasjoner og derivater i 2011 ble 101 millioner kroner (73 millioner). SpareBank 1 SMN har fokus på investeringer i solide utstedere med lav markedsvolatilitet. Banken har en konservativ forvaltning av obligasjonsporteføljen med lite eksponering mot bankobligasjoner. Hovedtyngden av plasseringene er gjort i stats- og statsgranterte obligasjoner, kommuner og godt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Videre er konsernets samlede renterisiko holdt på et lavt nivå.
Kursgevinster på valuta- og rentehandel i SpareBank 1 SMN Markets ble 96 millioner kroner (39 millioner) etter et meget godt andre halvår.
| Avk. fin. investeringer (mill kr.) | 31.12.2011 | 31.12.2010 |
| Kursgevinst/utbytte aksjer | 102 | 129 |
| Obligasjoner og derivater | 101 | 73 |
| Valuta- og renteforretninger Markets | 96 | 39 |
| Verdiendr. fin. eiendeler | 298 | 241 |
| SpareBank 1 Gruppen | 94 | 164 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 16 | 16 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 9 | 2 |
| SpareBank 1 Oslo Akershus | 15 | 37 |
| BN Bank | 89 | 59 |
| Polaris Media | 23 | - |
| Andre selskaper | 43 | -29 |
| Tilknyttede selskaper | 290 | 249 |
| Sum | 588 | 490 |
SpareBank 1 Gruppen
SpareBank 1 Gruppens foreløpige resultat etter skatt ble 482 millioner kroner (841 millioner). SpareBank 1 Skadeforsikring og SpareBank 1 Livsforsikring er de vesentligste bidragsyterne til resultatet.
SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet ble 94 millioner kroner (164 millioner).
SpareBank 1 Boligkreditt
SpareBank 1 Boligkreditt er opprettet av bankene i SpareBank 1-alliansen for å dra nytte av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene overfører de best sikrede boliglånene til selskapet. Dette gir redusert finansieringskostnad. Per 31. desember 2011 har banken overført 22 milliarder kroner til SpareBank 1 Boligkreditt, tilsvarende 40 prosent av samlede utlån til privatmarkedet.
Bankens eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt per 31. desember var 17,8 prosent, og bankens andel av resultatet i selskapet i 2011 ble 16,0 millioner kroner (16,0 millioner).
SpareBank 1 Næringskreditt
SpareBank 1 bankene etablerte i 2010 SpareBank 1 Næringskreditt etter samme modell og med samme administrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt.
SpareBank 1 SMN eier 37 prosent av selskapet, og bankens andel av resultatet i 2011 ble 9 millioner kroner (2 millioner).
SpareBank 1 Oslo Akershus
SpareBank 1 SMN har en eierandel på 19,5 prosent i SpareBank 1 Oslo Akershus. SpareBank 1 SMN sin resultatandel fra SpareBank 1 Oslo Akershus ble 15 millioner kroner (37 millioner) i 2011.
BN Bank
SpareBank 1 SMN sin eierandel i BN Bank er 33 prosent per 31. desember 2011.
SpareBank 1 SMNs andel av resultatet i BN Bank for 2011 ble 89 millioner kroner (59 millioner), inklusive amortiseringseffekter.
Polaris Media
Etter overtakelse av 18,81 prosent av aksjene i Polaris Media 28.mars 2011 eier SpareBank 1 SMN konsern 23,45 prosent av aksjene i selskapet. Selskapet er derfor klassifisert som et tilknyttet selskap av SpareBank 1 SMN.
Bokført verdi på aksjene er 332 millioner kroner per 31. desember 2011, inklusive SpareBank 1 SMN sin estimerte andel av resultatet fra dato for overtagelse av aksjene, med 22,9 millioner.
Andre selskaper
Dette er i all vesentlighet selskaper etablert for å håndtere overtatte næringslivsengasjementer. Det positive resultatet på 43 millioner kroner representerer i all hovedsak skattefordel knyttet til fremførbart underskudd i selskapene.
Satsing i Ålesund
SpareBank 1 SMN overtok i 2009 BN Bank sin virksomhet i Ålesund. Utlånsporteføljen var i utgangspunktet garantert fra BN Bank mot en garantiprovisjon, og ved utgangen av 2011 var kunder med totale utlån på 3,1 milliarder kroner omfattet av garantien.
Det er per 1. februar 2012 inngått avtale om at BN Bank frafaller garantien for 2,4 milliarder kroner av porteføljen, og at garantiprovisjonen for denne delen av porteføljen derved bortfaller med virkning fra samme dato. Det gjenstår etter dette 0,7 milliarder i garantiporteføljen. Garantien vil løpe i tre år.
BN Bank-porteføljen danner grunnlag for bankens satsing på Sunnmøre.
Økte kostnader etter økt markedsaktivitet
Samlede kostnader ble 1.482 millioner kroner (1.140 millioner) i 2011, en økning på 342 millioner. 128 millioner skyldes at det i 2010 ble foretatt en tilbakeføring av opparbeidet AFP, som reduserte kostnadene tilsvarende.
Øvrige personal- og driftskostnader er i konsernet økt med 214 millioner kroner tilsvarende 17 prosent sammenlignet med 2010 (på 2010-tall korrigert for AFP).
Av økningen på 214 millioner kroner er 67 millioner tilsvarende 21 prosent, økning i bankens datterselskaper. Kostnadsøkningen tilskrives i all vesentlighet:
- økt aktivitet i EiendomsMegler 1 Midt-Norge. 30 millioner kroner av veksten i datterselskapene har oppstått som følge av stor aktivitetsøkning i EiendomsMegler 1 Midt-Norge. Selskapet oppnådde i 2011 tidenes beste resultat før skatt på 76 millioner kroner.
- økte kostnader i SpareBank 1 SMN Regnskap som følge av flere oppkjøp av lokale regnskapskontor i 2011. Dette har økt driftskostnadene i konsernet med 27 millioner kroner i nye kostnader. Omsetningsøkningen har vært på 30 millioner kroner i 2011.
Kostnadene i morbanken har økt med 146 millioner kroner tilsvarende 15 prosent. Store deler av økningen er relatert til økt aktivitet mot bankens kunder. Veksten fremkommer slik (tall i milloner kroner):
| Lønnsvekst | 35 |
| IT og telefoni | 31 |
| Lokaler, hovedsakelig nytt hovedkontor | 27 |
| Øvrige driftskostnader | 33 |
| Sum | 126 |
I tillegg er det bokført som kostnad et operasjonelt tap på 20 millioner kroner relatert til et kundeengasjement i konsernets marketsvirksomhet.
Driftskostnader i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde 1,50 prosent (1,39). Kostnader i forhold til inntekter ble i konsernet 53 prosent (50, 2010-tall korrigert for effekt AFP).
Svært lave tap og lavt mislighold
I 2011 utgjorde netto tap på utlån 27 millioner kroner (132 millioner). Det er ikke funnet grunnlag for å endre gruppevise tapsnedskrivninger i 2011. Netto tap på utlån i fjerde kvartal var 26 millioner kroner.
For utlån til konsernets bedriftskunder er det i 2011 netto tapsført 20 millioner kroner (128 millioner). Av dette utgjør tap i SpareBank 1 SMN Finans 15 millioner kroner (25 millioner). I privatkundeporteføljen er det i 2011 netto tapsført 7 millioner kroner (4 millioner).
Individuelle nedskrivninger på utlån per 31. desember 2011 utgjorde 172 millioner kroner (222 millioner), en nedgang på 50 millioner siste år.
Samlede problemlån (misligholdte og tapsutsatte) utgjør 542 millioner kroner (710 millioner), tilsvarende 0,57 prosent (0,81) av brutto utlån.
Mislighold over 90 dager var 338 millioner kroner (499 millioner). I prosent av brutto utlån er misligholdet 0,36 prosent (0,57). Av samlet mislighold er det tapsavsatt 89 millioner kroner (100 millioner) tilsvarende 26 prosent (20).
Andre tapsutsatte utlånsengasjement utgjorde 204 millioner kroner (211 millioner). Av brutto utlån utgjør andre tapsutsatte engasjement 0,21 prosent (0,24). 83 millioner kroner (122 millioner) eller 41 prosent (58) er tapsavsatt.
Beregning av gruppevise tapsnedskrivninger gjøres med utgangspunkt i:
- hendelser som har påvirket bankens portefølje (som gir migrering mellom risikoklassene)
- hendelser som ennå ikke har påvirket porteføljen på grunn av at bankens kredittrisikomodeller ikke fanger effektene raskt nok opp (for eksempel makroøkonomiske forhold).
Det er ved utgangen av 2011 ikke funnet grunnlag for å endre gruppevise tapsnedskrivninger. Samlede gruppevise tapsnedskrivninger er 290 millioner kroner (290 millioner).
Forvaltningskapital 101 milliarder kroner
Bankens forvaltningskapital per 31. desember 2011 var 101 milliarder kroner (98 milliarder), og har økt med 3 milliarder tilsvarende 3,6 prosent. Økt forvaltningskapital er en konsekvens av økte utlån.
Per 31. desember 2011 er utlån på samlet 22 milliarder kroner (18 milliarder) verført fra SpareBank 1 SMN til SpareBank 1 Boligkreditt. Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse. Kommentarene som omhandler vekst i utlån inkluderer dog utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt.
Sterk vekst i utlån til privatmarkedet, avdempet vekst til bedriftsmarkedet
Samlede utlån har økt med 7,6 milliarder kroner (10,2 milliarder) tilsvarende 8,6 prosent (13,2) i 2011 og var 95,2 milliarder per 31. esember 2011.
Etterspørselen etter lån til bolig har vært høy, og utlån til privatkunder økte med i 5,4 milliarder kroner (4,5 milliarder) til 55,0 milliarder i 2011, som tilsvarer en vekst på 10,9 prosent (9,9). SpareBank 1 SMN tar markedsandel innenfor boligfinansiering i sitt markedsområde. Kredittveksten til norske husholdninger i 2011 ser ut til å bli om lag 7,2 prosent.
Veksten i utlån til bedriftskunder har avtatt, og økningen var 2,2 milliarder kroner (5,8 milliarder.) i 2011 tilsvarende 5,7 prosent (17,9). Samlede utlån til bedriftskunder utgjorde 40,2 milliarder kroner per 31. desember 2011.
Utlån til privatkunder utgjorde 58 prosent (57) av ordinære utlån til kunder per 31. desember 2011.
Høy innskuddsvekst i både privat- og bedriftsmarkedet
Innskudd fra kunder økte med 5,1 milliarder kroner (5,6 milliarder) siste 12 måneder til 47,9 milliarder per 31. desember 2011. Dette tilsvarer en vekst på 11,9 prosent (14,9).
Innskudd fra privatkunder økte med 1,8 milliarder kroner (1,2 milliarder.) til 20,9 milliardertilsvarende 9,5 prosent (6,5), og innskudd fra bedriftskunder økte med 3,3 milliarder (4,4 milliarder) til 27,0 milliarder tilsvarende 14,1 prosent (22,8). Betydelig økte innskudd fra bedriftsmarkedet kommer fra økt satsing mot institusjoner og stiftelser.
Redusert portefølje av investeringsprodukter
Samlet kundeportefølje av investeringsprodukter ført utenfor bankens balanse var per 31. desember 2011 på 4,6 milliarder kroner (5,1 milliarder). Det har vært et visst verdifall i porteføljene utover høsten, og samlet nedgang siden 2010 er på 473 millioner kroner.
| Investeringsprodukter, kundeporteføljer (mill kr.) | 31.12.2011 | 31.12.2010 | Endring |
| Aksjefond | 2.284 | 2.416 | -132 |
| Spareforsikring | 711 | 876 | -165 |
| Aktiv forvaltning | 941 | 1.018 | -77 |
| Energiforvaltning | 218 | 317 | -99 |
| Eiendomsfond | 447 | 447 | 0 |
| Totalt | 4.601 | 5.074 | -473 |
God vekst i bankens forsikringsportefølje
Bankens forsikringsportefølje har hatt en vekst på 9 prosent siste 12 måneder. Veksten på skadeforsikring har vært 10 prosent, og innen personforsikring 13 prosent. På tjenestepensjon har porteføljen økt med 3 prosent.
| Forsikring, premievolum (mill kr.) | 31.12.2011 | 31.12.2010 | Endring |
| Skadeforsikring | 621 | 567 | 54 |
| Personforsikring | 175 | 155 | 20 |
| Tjenestepensjon | 129 | 125 | 4 |
| Totalt | 925 | 847 | 78 |
Lønnsomhet og vekst i privatmarkedet
Privatmarkedsvirksomheten oppnådde i 2011 en egenkapitalavkastning på 21,3 prosent (25,5).
Driftsinntektene i 2011 ble samlet 883 millioner kroner (913 millioner). Rentenettoen ble 551 millioner kroner (592 millioner) og provisjonsinntektene 333 millioner (321 millioner). Utlånsmarginen er presset av hard konkurranse og stabilt lavt rentenivå, men kompenseres noe med høy vekst og økt innskuddsmargin.
Utlånsmarginen i 2011 ble 1,22 prosent (1,43), mens innskuddsmarginen ble 0,73 (0,54). Marginen er definert som snitt kunderente minus tre måneders glidende gjennomsnitt av tre måneders NIBOR.
Siste 12 måneder ble utlåns- og innskuddsvekst i privatmarkedsdivisjonen henholdsvis 10,9 prosent (8,7) og 10,9 prosent (4,3).
Høy kostnadsvekst fra 2010 til 2011 er i stor grad en følge av tilbakeføring av AFP-forpliktelser i 2010.
Det er gjennomgående lav risiko ved utlån til privatkunder, og dette reflekteres i fortsatt lave tap. Tap og mislighold forventes å forbli på et lavt nivå. Låneporteføljen er sikret med pant i boligeiendom, og verdiutviklingen på boliger har vært tilfredsstillende i hele markedsområdet.
| Privatmarked (mill kr.) | 31.12.2011 | 31.12.2010 | Endring |
| Netto renteinntekter | 551 | 592 | -42 |
| Provisjonsinntekter | 333 | 321 | 12 |
| Sum inntekter | 883 | 913 | -30 |
| Driftskostnader | 603 | 468 | 135 |
| Resultat før tap | 280 | 445 | -165 |
| Tap | 7 | 4 | 3 |
| Resultat før skatt | 273 | 441 | -168 |
| EK avkastning etter skatt | 21,3 % | 25,5 % | |
| Allokert kapital (mill kr.) | 890 | 1.031 | |
| Utlån (mrd kr.) | 52,1 | 46,9 | 5,1 |
| Innskudd (mrd kr.) | 21,2 | 19,1 | 2,1 |
Privatmarkedsdivisjonen er en del av morbanken, og inneholder derfor ikke tall fra bankens datterselskaper.
Inntektsvekst, lave tap og redusert utlånsvekst i bedriftsmarked
Egenkapitalavkastningen i bedriftsmarkedsdivisjonen ble 13,8 prosent (12,0). Bedringen tilskrives hovedsakelig økte inntekter og reduserte tap på utlån.
Samlede driftsinntekter ble 1.069 millioner kroner i 2011 (921 millioner).
Utlåns og innskuddsmargin i bedriftsmarkedsdivisjonen ble henholdsvis 2,12 prosent (2,14) og 0,20 prosent (0,26). Marginene er målt med utgangspunkt i tre måneders NIBOR. Utlånsveksten i bedriftsmarkedsdivisjonen ble 6,3 prosent (20,7) og innskuddsveksten ble 11,5 prosent (22,1).
Netto renteinntekter ble 900 millioner kroner (770 millioner), mens provisjonsinntektene ble 169 millioner (151 millioner). Økningen i netto renteinntekter tilskrives stabil utlånsmargin, økt volum på utlån på innskudd og høye etableringsprovisjoner.
Provisjonsinntektene har økt med 18 millioner kroner. Dette er hovedsakelig inntekter på valutaforretninger og et resultat av godt samarbeid med bankens marketsdivisjon.
Høy kostnadsvekst fra 2010 til 2011 er i stor grad en følge av tilbakeføring av AFP-forpliktelser i 2010.
| Bedriftsmarked (mill kr.) | 31.12.2011 | 31.12.2010 | Endr. |
| Netto renteinntekter | 900 | 770 | 130 |
| Provisjonsinntekter | 169 | 151 | 18 |
| Sum inntekter | 1.069 | 921 | 148 |
| Driftskostnader | 352 | 278 | 73 |
| Resultat før tap | 717 | 642 | 75 |
| Tap | 5 | 104 | -99 |
| Resultat før skatt | 712 | 539 | 174 |
| EK avkastning etter skatt | 13,8 % | 12,0 % | |
| Allokert kapital (mill kr.) | 2.873 | 2.869 | |
| Utlån (mrd kr.) | 38,7 | 36,4 | 2,3 |
| Innskudd (mrd kr.) | 25,3 | 22,7 | 2,6 |
Bedriftsmarkedsdivisjonen er en del av morbanken, og inneholder derfor ikke tall fra bankens datterselskaper.
Inntektsvekst SpareBank 1 SMN Markets
SpareBank 1 SMN Markets hadde totale inntekter i 2011 på 139,1 millioner kroner (93,4 millioner). Det har vært høy aktivitet innenfor alle forretningsområdene, og særlig siste halvår har dette gitt betydelig inntektsvekst.
SpareBank 1 SMN Markets leverer et komplett spekter av kapitalmarkedsprodukter og -tjenester, og har styrket kompetansen innenfor valuta, verdipapirer og corporate finance. SpareBank 1 SMN Markets er også etablert i Ålesund.
| Markets (mill kr.) | 31.12.2011 | 31.12.2010 | Endr. |
| Valutahandel | 53,8 | 45,2 | 8,6 |
| Renteprodukter | 42,2 | 16,5 | 25,7 |
| Corporate | 14,6 | 20,0 | -5,4 |
| Verdipapirhandel, VPS, div. | 17,4 | 12,7 | 4,7 |
| Investeringer | 11,1 | -1,0 | 12,1 |
| Sum inntekter | 139,1 | 94,4 | 33,6 |
Av brutto inntekter på 139 millioner kroner er henholdsvis 36 og 6 millioner kroner overført Bedriftsmarked og Privatmarked. Dette er Bedriftsmarked og Privatmarked sin andel av inntekter på valuta- og renteforretninger på egne kunder.
Datterselskaper
Samlet resultat i bankens datterselskaper i 2011 ble 167,8 millioner kroner (73,9 millioner) før skatt.
| Resultat før skatt (mill kr.) | 31.12.2011 | 31.12.2010 | Endr |
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 75,6 | 50,8 | 24,8 |
| SpareBank 1 SMN Finans | 26,3 | 35,1 | -8,8 |
| SpareBank 1 SMN Regnskap | 5,0 | 11,4 | -6,4 |
| Allegro Finans | -5,3 | 2,2 | -7,5 |
| SpareBank 1 SMN Invest | 87,5 | -21,6 | 109,1 |
| Eiendomsselskaper | -21,3 | -4,0 | -17,3 |
| Sum | 167,8 | 73,9 | 93,9 |
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er markedsleder i sitt markedsområde og markedsandelen er ca 40 prosent. Resultatutviklingen i 2011 var også svært god, og selskapet oppnådde et resultat før skatt på 75,6 millioner kroner (50,8 millioner) i 2011.
SpareBank 1 SMN Finans hadde et resultat før skatt på 26,3 millioner kroner i 2011 (35,1 millioner). Selskapet forvaltet ved årsskiftet leasing- og billånsavtaler for til sammen 2,9 milliarder kroner, der leasingavtalene utgjør 1,9 milliarder.
SpareBank 1 SMN Regnskap oppnådde et overskudd før skatt på 5,0 millioner kroner (11,4 millioner). Selskapet økte omsetningen med 32 millioner kroner til 83 millioner sammenlignet med 2010. Oppkjøp av flere lokale regnskapskontor i 2011 forklarer mye av økningen. SpareBank 1 SMN Regnskap tilbakeførte AFP-forpliktelser med 5,9 millioner kroner i 2010. Selskapet har i 2012 ervervet 40 prosent av aksjene i regnskapsbyråkjeden Consis. Resterende 60 prosent av selskapet er eid av Sparebanken Hedmark.
Allegro Finans hadde i 2011 et underskudd på 5,3 millioner kroner (overskudd 2,2 millioner) før skatt. Selskapet har en portefølje på ca to milliarder kroner til aktiv forvaltning.
SpareBank 1 SMN Invest har som formål å investere i aksjer, hovedsakelig i regionale virksomheter. Selskapet hadde et overskudd i 2011 på 87,5 millioner kroner før skatt (underskudd 21,6 millioner) som følge av verdiøkning på aksjeporteføljen hvor kursstigning på Det norske oljeselskap utgjorde størsteparten (inkludert i netto verdiendring finansielle eiendeler i konsernets resultatoppstilling).
Tilfredsstillende finansiering og god likviditet
Banken har en konservativ likviditetsstrategi. Strategien legger vekt på å ha likviditetsreserver som sikrer banken overlevelse i 12 måneder med ordinær drift og uten behov for ny ekstern finansiering.
Banken har likviditetsreserver på 17 milliarder kroner som motsvarer finansieringsbehovet i 18 måneder inklusiv forventet utlånsvekst og ordinær drift for øvrig.
Banken har god diversifisering mellom ulike finansieringskilder og -produkter. Andelen pengemarkedsfinansiering over ett år var ved årsskiftet på 81 prosent (79).
SpareBank 1 Boligkreditt er bankens viktigste finansieringskilde, og i 2011 er utlån på totalt 4,3 milliarder kroner overført boligkredittselskapet. Per 31. desember 2011 var utlån på samlet 22 milliarder kroner overført SpareBank 1 Boligkreditt.
God soliditet
Per 31. desember 2011 var kjernekapitaldekningen 10,4 prosent (10,9) og totalkapitaldekningen 12,0 prosent (13,0).
Konsernets målsetting er en kjernekapitaldekning på 11 prosent og en kapitaldekning på 12 prosent. Målsettingen for kjernekapitaldekning er revidert høsten 2011 på bakgrunn av varslede økte regulatoriske krav til kapitaldekning. Tidligere var målet for kjernekapitaldekning 9 prosent.
Banken er IRB-godkjent, og benytter IRB grunnleggende metode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko.
| Tall i mill. kr | 31.12.2011 | 31.12.2010 |
| Kjernekapital | 7.856 | 7.283 |
| Ansvarlig lån | 1.199 | 1.360 |
| Ansvarlig kapital | 9.055 | 8.643 |
| Kapitalkrav | 6.027 | 5.335 |
| Kjernekapitalandel | 10,4 % | 10,9 % |
| Kapitaldekning | 12,0 % | 13,0 % |
Bankens egenkapitalbevis (MING)
Bokført verdi per egenkapitalbevis per 31. desember 2011 var 54,44 kroner (50,60), og resultatet per egenkapitalbevis ble 6,61 (6,43).
Pris/Inntjening ble 5,94 (8,40) og Pris/Bok 0,72 (1,07).
Kursen ved årsskiftet var 39,30 kroner og det er i 2011 utbetalt 3,00 kroner i utbytte per egenkapitalbevis for 2010.
SpareBank 1 SMNs vedtekter inneholder ikke begrensninger for eierne hva gjelder omsetning av egenkapitalbevis.
Ved emisjoner rettet mot ansatte tilbys ansatte etter gitte retningslinjer deltakelse. I de tilfeller det gis rabatter i emisjoner rettet mot ansatte vil bindingstid før eventuelt salg foreligge. Rettighetene til egenkapitalbevis utstedt ved emisjoner rettet mot ansatte kan ikke overdras.
SpareBank 1 SMN er ikke kjent med at det foreligger avtaler mellom egenkapitalbeviseierne som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for egenkapitalbevis.
Se for øvrig kapittelet eierstyring og selskapsledelse.
Sparebankstiftelsen SpareBank 1 SMN
Representantskapet vedtok i mai 2011 å etablere en sparebankstiftelse ved navn Sparebankstiftelsen SpareBank 1 SMN. Stiftelsen har som formål å sikre langsiktig eierskap i SpareBank 1 SMN gjennom deltakelse i rettede emisjoner. Stiftelsen skal etter vedtak i representantskapet tildeles deler av avsetning til gaver til allmennyttige formål.
Emisjoner
Bankens styre har vedtatt å innstille overfor representantskapet at det skal gjennomføres en emisjon med fortrinnsrett for eksisterende eiere på inntil 750 millioner kroner.
Bankens styre innstiller videre på gjennomføring av rettet emisjon mot Sparebankstiftelsen SpareBank 1 SMN på inntil 200 millioner kroner.
Det innstilles også på gjennomføring av emisjon rettet mot ansatte i konsernet. Emisjonsbeløpet i ansatteemisjonen er på inntil 60 millioner kroner.
Banken ønsker gjennom emisjonsforslagene å styrke kjernekapitalen og det finansielle grunnlaget for lønnsom vekst og utnyttelse av forretningsmuligheter i markedsområdet. Banken ser det som verdifullt at de ansatte i konsernet gis anledning til å tegne egenkapitalbevis gjennom en rettet emisjon. I tråd med bankens strategi ved etableringen av Sparebankstiftelsen SpareBank 1 SMN gjennomføres det en rettet emisjon mot stiftelsen.
Konsernets kjernekapitaldekning vil med dette styrkes med inntil 1,2 prosentpoeng til 11,6 prosent. Kjernekapitaldekning eksklusive fondsobligasjon vil etter gjennomførte emisjoner bli inntil 10,1 prosent.
Styret foreslår å overføre deler av vedtektsfestet eierandelskapital til bankens overkursfond gjennom en endring av pålydende på SpareBank 1 SMNs egenkapitalbevis fra 25 kroner til 20 kroner. Bakgrunnen er å legge til rette for at emisjonene kan utføres til markedsmessige vilkår samt å få en mer hensiktsmessig fordeling av sparebankens eierandelskapital. Endringen av pålydende påvirker ikke eierbrøken eller markedsverdien av egenkapitalbevisene.
Risikoforhold
Den internasjonale finanskrisen påvirket også den norske økonomien. Arbeidsledigheten i Norge avtok gjennom 2010 og inn i 2011, men har vist tegn til utflating sommeren 2011. Prognoser tilsier fortsatt lav arbeidsledighet. Sammen med forventning om fortsatt lav rente tilsier dette at risikoen for økte tap på personmarked er lav.
Bankens resultater påvirkes direkte og indirekte av svingningene i verdipapirmarkedene. Den indirekte effekten skyldes i all hovedsak bankens eierandel i SpareBank 1 Gruppen hvor både forsikringsvirksomheten og fondsforvaltningsaktivitetene påvirkes av svingningene.
Banken er også eksponert for risiko knyttet til tilgang på ekstern finansiering. Dette reflekteres i bankens konservative likviditetsstrategi (se forøvrig avsnittet foran om finansiering og likviditet).
Kredittkvaliteten i bankens utlånsportefølje er tilfredsstillende, og taps- og misligholdsnivåer er lave. Nedkjølingen av norsk økonomi fra 2008 resulterte i økte tapsnivåer i norske finansinstitusjoner, men de siste to årene har igjen vist fallende tapsnivåer i bankene.
Den fortsatte uroen i globale finansmarkeder øker usikkerheten i de økonomiske rammebetingelsene, og gjeldskrisen i EU gir meget svake vekstimpulser, noe som vil medføre lav eksportvekst, selv om disse motvirkes av innenlandsk vekst. Midtnorske bedrifter legger til grunn redusert vekst.
Selv om norske banker i svært liten grad er eksponert mot PIIGS, kan uroen knyttet til tapsrisikoen i europeiske banker medføre at mistilliten smitter over på norske banker. Nye kjernekapitalkrav fra EBA medfører at det oppstår behov for betydelige emisjoner i Europa, samtidig som finansinstitusjonene sannsynligvis også vil bygge ned sine balanser for å nå de nye kapitalmålene. Det er risiko for at en slik nedbygging vil medføre økt usikkerhet og volatilitet. I sum er det risiko for at dette også i perioden fremover vil påvirke bankens mulighet til å finansiere seg i utlandet.
Samfunnsansvar
Banken ønsker å bidra til samfunnets verdiskapning gjennom å sikre lønnsom og sunn bankdrift, forsvarlig kapitalallokering samt bærekraftig forvaltning av innsatsfaktorene. Sunn vekst skaper løfteevne som gjør banken i stand til å tiltrekke seg gode kunder, dyktige ansatte og bidra til videre utvikling av den regionen banken er en del av.
SpareBank 1 SMN ønsker å balansere økonomisk vekst opp mot hensynet til en fornuftig utnyttelse av de innsatsfaktorer og ressurser som banken forbruker.
SpareBank 1 SMN har etablert en strategi for samfunnsansvaret som har tre hovedtema: Økonomi, samfunnsansvar og miljø. Under hvert hovedtema er det definert viktige arbeidsområder og satt tydelige mål for hvordan banken skal bidra til en ansvarlig utvikling.
Engasjement overfor kunder, regionen og egne ansatte er verdier som preger virksomheten. Banken er engasjert og er opptatt av at bankens kunder skal lykkes, hvordan regionen utvikler seg samt at bankens ansatte skal ha interessante og utviklende arbeidsoppgaver. Arbeidet med samfunnsspørsmål er integrert i bankens løpende planarbeid for å sikre at etikk, miljø og viktige samfunnsspørsmål blir tema som løpende vurderes.
Som selvstendig og lokalt forankret bank har SpareBank 1 SMN et interessefelleskap med regionen. SpareBank 1 SMN har de senere årene gjennomført en rekke tiltak for å gi noe tilbake til det samfunnet banken er en del av. Her kan nevnes stipendier til talenter innen kunst og idrett, støtte til lokale lag og organisasjoner og oppbygging av næringsstiftelser i Trøndelag og på Nordvestlandet som skal legge grunnlaget for verdiskaping og nye arbeidsplasser.
SpareBank 1 SMN arbeider for å skape merverdier på områder som berører miljø og energi. Konsernet gjennomfører stadig tiltak som skal bidra til å redusere forbruk av strøm, papir og andre ressurser samt sikre at ressurskrevende reisevirksomhet begrenses. Håndtering av teknologisk avfall og innkjøp av miljøvennlige løsninger har også høy oppmerksomhet.
SpareBank 1 SMN flyttet inn i nytt hovedkontor i Trondheim høsten 2010. Vår målsetning for energiforbruk i den nye kontordelen av bygget var 85 kWh per kvm. Etter første driftsår ligger energibruken under 60 kWh per kvm. Ingen andre kontorbygg i Norge kan vise til slike resultater.
Ved utgangen av 2011 er hovedkontoret i Trondheim og kontoret i Ålesund sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette innebærer at kontor hvor ca. 450 ansatte har sitt daglige virke, er sertifisert innen områdene arbeidsmiljø, innkjøp/materialbruk, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk. Flere kontorer vil bli sertifisert i løpet av 2012.
SpareBank 1 SMN forurenser i liten grad det ytre miljøet.
For utfyllende informasjon se eget kapitel Samfunnsansvar (CSR).
Lederskap og kompetanse
SpareBank 1 SMN er en kompetanseintensiv virksomhet. Det betyr at den enkelte medarbeiders, avdelings og organisasjonens samlede kompetanse er sentrale innsatsfaktorer for å sikre god verdiskaping på alle nivåer. Bankens rådgivere er kjernen i virksomheten og det viktigste konkurransefortrinn i kombinasjon med verdiene nær og dyktig.
Markedstilpasset ansettelsespolitikk
Ved utgangen av 2011 hadde morbanken 828 ansatte, fordelt på 786 årsverk. Andelen kvinnelige ansatte utgjør 51 prosent og andelen kvinnelige ledere 27 prosent. Det er ansatt 64 nye medarbeidere i 2011, mens 49 medarbeidere har sluttet.
| Hovedtall morbanken | 2011 | 2010 |
| Antall årsverk | 786 | 764 |
| Antall ansatte | 828 | 825 |
| Turnover | 5,9 % | 6,9 % |
| Andel kvinnelige ledere | 27 % | 28 % |
| Nyansatte | 64 | 51 |
| Snittalder | 46 år | 46 år |
| Sykefravær | 4,0 % | 4,0 % |
Demografiske data for morbanken.
Attraktiv arbeidsgiver
Det har vært stor søking på utlyste stillinger samt stor interesse for bankens bedriftspresentasjoner og ulike bemanningsbyråer gir entydige signaler om at banken har et positivt renommé i arbeidsmarkedet. Banken arbeider kontinuerlig med utvikling og forbedring av ansettelsespolitikken for å sikre at medarbeidere med riktig kunnskap, ferdigheter og holdninger blir rekruttert, og for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i arbeidsmarkedet.
SpareBank 1 SMNs hjemmesider skal gi både eksisterende og nye kolleger en kortfattet beskrivelse av alle de positive aspektene ved å jobbe i banken. Disse sidene brukes aktivt i forbindelse med bedriftspresentasjoner og bidrar til at fremtidige jobbsøkere har gode forutsetninger for å vurdere om SpareBank 1 SMN er riktig arbeidsgiver.
Bankens personalomsetning (turnover)
Bankens turnover var per 31. desember 2011 på 5,9 prosent. Bankens holdning til personalomsetning er at en balansert utskifting av medarbeidere gagner organisasjonen gjennom tilførsel av ny kompetanse og erfaring. Dette er et uttrykk for at bankens medarbeidere er attraktive og konkurransedyktige i arbeidsmarkedet.
Konsernets interne arbeidsmarked
Det skal legges til rette for jobbskifter på tvers av divisjoner og datterselskaper for å skape sirkulasjon av kompetanse og erfaring i organisasjonen, samtidig som medarbeidere som søker interne muligheter ivaretas best mulig. 54 ansatte har skiftet jobb internt i konsernet i 2011.
Den overordnede målsettingen for de interne rekrutteringsprosessene er å få rett person på rett sted til rett tid og til riktig lønn. I denne målsetningen ligger det en klar ambisjon om god kjønnsbalanse på alle nivåer i organisasjonen. Det legges til grunn et sunt likestillingsperspektiv i bankens personalpolitikk.
Konsernets godtgjørelsespolitikk
Alle godtgjørelsesordninger i SpareBank 1 SMN utformes i samsvar med lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og lov om verdipapirhandel med tilhørende forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Konsernets retningslinjer for variabel godtgjørelse skal sikre at ansatte, grupper eller virksomheten som helhet etterlever de risikostyringsstrategier, prosesser og verktøy konsernet har implementert for å beskytte verdier. Godtgjørelsesordningene utformes på en slik måte at ikke enkeltpersoner eller organisasjonen tar uakseptabel risiko for å maksimere den variable godtgjørelsen.
For utfyllende informasjon, se note 9 - personalkostnader og ytelser til ledende ansatte.
Diskriminering
SpareBank 1 SMN arbeider for å forhindre diskriminering. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. SpareBank 1 SMN har som målsetting å reflektere befolkningsstrukturen i nærområdet.
Kunnskap, ferdigheter og holdninger
SpareBank 1 SMN stiller store krav til sine rådgivere for at kundene skal oppleve markedets høyeste kompetanse innen privatøkonomisk og bedriftsøkonomisk rådgivning. SpareBank 1-alliansen har i felleskap utviklet et omfattende sertifiseringsprogram for rådgivere. Programmet tilfredsstiller kompetansekrav som bransjen har fastlagt. Godkjenningsordningen for skadeforsikring og autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere har vært hovedaktiviteter i 2011. Ved utgangen av 2011 er bankens rådgivere godkjente skadeforsikringsrådgivere og banken er godt i gang med å autoriseringen av rådgivere innenfor finansiell rådgivning.
SpareBank 1 SMN har et godt utgangspunkt for tilpasninger til nye bransjekrav. Banken har utviklet gode opplæringsarenaer for sine rådgivere og har kontinuerlig oppmerksomhet på faglig utvikling og forbedring av kundeprosesser.
Konsernets satsing på ledelse
Leder 1 har i perioden 2009 – 2011 vært konsernets skreddersydde lederutviklingsprogram. Programmet har flere mål utover det å bidra til utvikling av den enkelte leder:
- bidra til økt ledelseskvalitet i banken
- bedre sammenheng mellom de ulike ledernivåene
- bidra til økt endrings- og implementeringskapasitet
- bidra til tverrfaglig kompetanse- og erfaringsdeling blant konsernets ledere
Praktisk ledelse er bankens arena for kontinuerlig fokus på HR relaterte tema. Årlige samlinger gjennomføres for bankens ledere, og fasiliteres av HR avdelingen.
Helse, miljø og sikkerhet
Samhandling mot felles mål
SpareBank 1 SMN har som visjon å være den anbefalte banken. Denne visjonen gir banken et stort ansvar overfor våre kunder, samarbeidspartnere, ansatte og eiere, og krever kompetente og friske medarbeidere. Prosjekt Pentagon er en etablert samhandlingsmodell mellom MOT, Aktimed, og SpareBank 1 SMN. Målet er å redusere sykefraværet til 3,4 prosent i 2012. MOT sin filosofi og fokus på holdningsskapende arbeid vil forsterke arbeidet med å videreutvikle en sunn bedriftskultur.
Sykefravær
Bankens totale sykefravær har i de siste to årene vært relativt stabilt, og ble 4,0 prosent i 2011 (4,0). Sykefraværet i SpareBank 1 SMN ligger lavere enn bransjen for alle typer sykefravær. Bankens ambisjon er å ha et stabilt lavt sykefravær. Sesongvariasjonene sykefravær har flatet noe ut. Det egenmeldte fraværet har stabilisert seg på et lavere nivå, mens det korte legemeldte fraværet øker noe. Det lange legemeldte fraværet er fortsatt lavt.
Initiativ på ulike nivå har vært viktig og anses for å være sentrale forklaringer på vårt moderate sykefravær.
Sentrale tiltak:
Selskapsinitiativ
- rutiner og rammeverk
- treningsprogrammet Bedre Form
- AktiMed bedriftshelsetjeneste
- målrettet helseoppfølging (ergonomi, arbeidsmiljø, helse)
- organisasjonsanalyse TNS Gallup
Individinitiativ
- flere og flere har oppmerksomhet mot helsefremmende aktiviteter på fritiden
- stor oppslutning i bedriftsidrett
Sykefraværet er relativt jevnt fordelt mellom kvinner og menn i konsernet.
Utsikter
Utsiktene for den internasjonale økonomien er krevende. Konsekvensene for virksomheten i bankens markedsområde har så langt vært begrensede. Lavt mislighold og lave tap i bankens portefølje reflekterer dette.
Styret er forberedt på at denne situasjonen kan endre seg. Arbeidsledigheten er imidlertid lav, og det er få signaler i regional makroøkonomi isolert sett som tilsier vesentlig endret risikobilde for 2012.
Gjennom planlagte emisjoner søker banken å styrke sin allerede gode kjernekapitalsituasjon, og vil derigjennom være posisjonert til å utnytte forretningsmuligheter. Banken har dessuten en robust finansiering.
Banken har en sterk markedsposisjon. For å forsterke posisjonen har styret vedtatt å iverksette et program som har som mål å ytterligere styrke kundeorienteringen i konsernet.
Styret er tilfreds med konsernets resultat for 2011. SpareBank 1 SMN har gode forutsetninger for å kunne oppnå et godt resultat også i 2012.
| Trondheim, 20. februar 2012 | |||
| Styret i SpareBank 1 SMN | |||
| Per Axel Koch | Eli Arnstad | Paul E. Hjelm-Hansen | Aud Skrudland |
| Styrets leder | Nestleder | ||
| Bård Benum | Kjell Bjordal | Arnhild Holstad | Venche Johnsen |
| Ansatterepresentant | |||
| Finn Haugan | |||
| Konsernsjef | |||
Forrige
