Styrets årsberetning
Makroøkonomiske forhold
Verdensøkonomien
Utviklingen i verdensøkonomien er fortsatt preget av gjeldskrisen i euroområdet. Det er svak etterspørsel etter varer og tjenester og arbeidsledigheten holder seg oppe, særlig gjelder dette de gjeldstyngede landene sør i Europa. Nedbelåning i Euro-området, både i privat og offentlig sektor, vil trolig bidra til svak vekst også fremover. I USA har BNP-veksten i 2012 vært moderat, med stillstand i årets siste kvartal. Usikkerheten rundt finanspolitikken (”fiscal cliff”) bidrar trolig til å dempe etterspørselen. De fremvoksende økonomiene holder aktiviteten i verdensøkonomien oppe. Aktiviteten har imidlertid avtatt også i disse landene, blant annet som følge av svakere global etterspørsel og en ønsket nedkjøling av økonomien, særlig i Kina. Styringsrentene er nær null i mange land, og det er utsikter til at rentene vil holde seg lave i en lengre periode.
Norge
Veksten i norsk økonomi holder seg oppe til tross for den svake utviklingen ute. Dette henger sammen med fortsatt høy aktivitet i petroleumssektoren, et godt bytteforhold overfor utlandet, lav rente og sterk befolkningsvekst. BNP-veksten i Fastlands-Norge ble 3,5 prosent i 2012, om lag ett prosentpoeng høyere enn i 2011. Inflasjonen er lav og stabil, tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen var 1,4 prosent ved årsskiftet. Arbeidsledighetsnivået er fortsatt lavt, på litt over 3 prosent. Oljeprisen var 111 dollar fatet ved utgangen av 2012.
Utsiktene for 2013 synes fortsatt å være gode. En ytterligere svekkelse av verdensøkonomien kan imidlertid gi fall i oljeprisen og redusere etterspørselen etter varer og tjenester fra utlandet. Dersom inntektene i norsk økonomi skulle falle, kan dette gjøre norske foretak og husholdninger mer tilbakeholdne. Høyt belånte husholdninger kan da utgjøre en kilde til risiko for norsk økonomi.
Trøndelag og Nordvestlandet
Det var fortsatt vekst og god lønnsomhet i bankens markedsområde gjennom 2012, og utsiktene fremover synes gode. Befolkningsveksten i regionen har vært høy de siste årene, arbeidsledigheten er lav og antall konkurser har gått noe ned. Boligprisene i trøndelagsfylkene har hatt en betydelig økning de siste tre årene, med vekst høyere enn landsgjennomsnittet.
Målt i omsetning i bedriftene utgjør Trondheim og Sunnmøre de vesentligste områder i regionen med om lag 60 prosent av omsetningen i fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (basert på tall 2007-2011). Havbrukssektoren har stor betydning for regionen, og produksjonen utgjør om lag 30 prosent av total norsk produksjon i havbruksnæringen. Møre og Romsdal har større eksponering mot offshoresektoren enn trøndelagsfylkene, både gjennom industrivirksomhet og en betydelig flåte av fartøyer knyttet til sektoren. Trøndelagsregionen er relativt lavt eksponert mot eksportindustrien, og er beskyttet av en stor offentlig sektor. Jordbruk er en betydelig sektor i de to trøndelagsfylkene.
Årsregnskap 2012
Konserntall. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor hvis ikke annet er nevnt. Konsernets regnskap er avlagt under forutsetning om videre drift, og styret bekrefter med dette at grunnlaget for videre drift fortsatt er til stede.
Overskudd etter skatt på 1 077 millioner kroner
- Resultat før skatt 1.355 millioner kroner (1.236 millioner)
- Resultat 1.077 millioner kroner (1.024 millioner)
- Avkastning på egenkapitalen 11,7 prosent (12,8 prosent)
- Kjernekapitaldekning 11,3 prosent (10,4 prosent), ren kjernekapital 10,0 prosent (8,9 prosent)
- Vekst i utlån 10,2 prosent (8,6 prosent) og innskudd 9,2 prosent (11,9 prosent) siste 12 måneder
- Tap på utlån 58 millioner kroner (27 millioner)
- Resultat per egenkapitalbevis 5,21 kroner (6,06)
- Bokført verdi per egenkapitalbevis, inklusive foreslått utbytte for 2012, 50,09 kroner (48,91)
- Foreslått utbytte 1,50 kroner per egenkapitalbevis og avsetning til allmennyttige formål på 30 millioner
Godt resultat i 2012
- Resultatforbedring sammenlignet med 2011
- Sterk inntektsutvikling i kjernevirksomheten og god avkastning på finansielle investeringer
- Økte marginer på utlån
- Lave tap på utlån
- God vekst i samlede innskudd og sterk vekst i utlån til privatmarkedet
- Forbedret soliditet og redusert vekst
- Kostnadsvekst på grunn av økt aktivitetsnivå, både i morbanken og datterselskaper
SpareBank 1 SMN oppnådde i 2012 et overskudd på 1.077 millioner kroner (1.024 millioner) og en avkastning på egenkapitalen på 11,7 prosent (12,8 prosent). Redusert avkastning på egenkapitalen tilskrives en høyere egenkapitalbase etter gjennomførte emisjoner. Resultat før skatt ble 1.355 millioner kroner (1.236 millioner). Det gode resultatet tilskrives positiv inntektsutvikling, lave tap og god avkastning på finansielle eiendeler.
I 2012 økte driftsinntektene med 13 prosent, og ble samlet 2.616 millioner kroner (2.311 millioner).
Avkastning på finansielle eiendeler ble 451 millioner kroner (434 millioner), herav resultatandel av eierinteresser i tilknyttede selskaper 244 millioner (248 millioner).
Driftskostnadene ble 1.654 millioner kroner (1.482 millioner) i 2012, 171 millioner tilsvarende 11,6 prosent høyere enn i 2011.
Netto tap på utlån og garantier ble 58 millioner kroner (27 millioner). Det ble i tredje kvartal i 2012 foretatt en økning i gruppevise nedskrivninger på 5 millioner kroner.
Utlånsveksten ble 10,2 prosent (8,6 prosent) og innskuddsveksten ble 9,2 prosent (11,9 prosent). Det har i 2012 vært god kundetilgang, særlig i privatmarkedet.
Kjernekapitaldekningen per 31. desember 2012 var 11,3 prosent (10,4 prosent), og ren kjernekapital var 10,0 prosent (8,9 prosent). Etter grundig vurdering har styret i SpareBank 1 SMN vedtatt å revidere bankens kapitalplan. I denne sammenhengen har styret revidert mål for ren kjernekapitaldekning. Banken planlegger for en økning til 12,5 prosent ren kjernekapitaldekning, som skal være nådd innen utgangen av 2015. SpareBank 1 SMN sin reviderte kapitalplan er nærmere beskrevet i avsnittet om soliditet.
Kursen på bankens egenkapitalbevis var ved årsskiftet 34,80 kroner (36,31 per 31. desember 2011). Det er i 2012 utbetalt et kontantutbytte på 1,85 kroner per egenkapitalbevis for 2011 (2,77 for 2010).
Resultatet per egenkapitalbevis var 5,21 kroner (6,06). Bokført verdi var 50,09 kroner (48,91) per egenkapitalbevis.
Styret foreslår overfor representantskapet et kontantutbytte på 1,50 kroner per egenkapitalbevis for 2012 og at det avsettes 30 millioner til gaver til allmennyttige formål. Utbytte- og gavenivået er forankret i bankens kapitalplan og reflekterer behovet for å øke bankens kjernekapital gjennom redusert utdelingsgrad.
Forslag til overskuddsdisponering
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet.
| Forskjell konsern - morbank, mill. kr | 2012 | 2011 |
| Årsvoverskudd konsern | 1.077 | 1.024 |
| Resultat i datterselskaper | -76 | -144 |
| Utbytte og konsernbidrag datterselskap | 126 | 68 |
| Resultatandel tilknyttede selskaper | -264 | -290 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 163 | 162 |
| Årsoverskudd morbank | 1.025 | 820 |
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på minus 36 millioner kroner. Samlet beløp til disponering er med dette 990 millioner kroner.
Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og eierkapitalen i henhold til deres relative andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utbytteutjevningsfond utgjør 63,3 prosent av det disponerte resultatet. Brøken benyttet til disponering er et gjennomsnitt av eierbrøken gjennom året.
Med bakgrunn i bankens kapitalplan har styret valgt å foreslå lavere nivå på utbytte og gavetildeling enn tidligere år.
Styret foreslår overfor bankens representantskap et kontantutbytte på 1,50 kroner per egenkapitalbevis, totalt 195 millioner. Dette gir en utdelingsgrad på 31 prosent av det disponible resultatet. Videre foreslår styret at bankens representantskap avsetter 30 millioner kroner i gaver til allmennyttige formål, som representerer en utdelingsgrad på 8 prosent. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 432 millioner kroner og 333 millioner. Styret fraviker prinsippet om lik utdelingsandel mellom eierkapitalen og grunnfondet av soliditetsmessige årsaker og som følge av at kursen på egenkapitalbevis er under pris bok 1.
Etter disponering av resultatet for 2012 er egenkapitalbevisbrøken 64,6 prosent.
| Overskuddsdisponering, mill. kr | 2012 | 2011 |
| Årsoverskudd morbank | 1.025 | 820 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | -36 | -25 |
| Årsoverskudd til disponering | 990 | 795 |
| Utbytte | 195 | 190 |
| Utjevningsfond | 432 | 297 |
| Grunnfondskapital | 333 | 268 |
| Gaver | 30 | 40 |
| Sum disponert | 990 | 795 |
Økte netto renteinntekter
Netto renteinntekter ble i 2012 1.477 millioner kroner (1.392 millioner). Bedret rentenetto tilskrives til dels reprising av deler av bedriftskundeporteføljen. I tillegg har redusert markedsrente (NIBOR) medført økte utlånsmarginer i 2012, og rentenettoen inklusive provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt har holdt et høyt nivå gjennom året. Netto renteinntekter fra boliglån overført til SpareBank 1 Boligkreditt inntektsføres som provisjonsinntekter. Dette utgjorde 201 millioner kroner (71 millioner).
Det planlegges for ytterligere reprising av utlånsporteføljen i 2013. Privatmarkedsporteføljen vil antagelig reprises som følge av forslag om økte risikovekter på boliglån og bedriftsmarkedsporteføljen som følge av økte kapitalkrav.
Økte provisjonsinntekter
Provisjonsinntekter og øvrige driftsinntekter økte til 1.139 millioner kroner (919 millioner) i 2012, en økning på 220 millioner tilsvarende 24 prosent. Inntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt, eiendomsmegling, regnskapstjenester og forsikring har hatt størst økning. Provisjonsinntektene fra SpareBank 1 Boligkreditt har økt som følge av det svært lave rentenivået og har gitt økte marginer på utlånsporteføljen i selskapet.
| Provisjonsinntekter, mill. kr | 2012 | 2011 | Endring |
| Betalingstjenester | 197 | 195 | 3 |
| Sparing | 48 | 54 | -6 |
| Forsikring | 122 | 107 | 16 |
| SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt | 205 | 71 | 133 |
| Garantiprovisjoner | 30 | 28 | 2 |
| Eiendomsmegling | 336 | 308 | 28 |
| Regnskapstjenester | 100 | 79 | 20 |
| Forvaltning | 11 | 12 | -1 |
| Husleieinntekter | 37 | 34 | 4 |
| Øvrige provisjoner | 53 | 32 | 21 |
| Sum | 1.139 | 919 | 220 |
Positiv avkastning på finansielle investeringer, inklusive resultat av virksomhet holdt for salg
Samlet avkastning på finansielle investeringer (eksklusive resultatandel i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet) ble 204 millioner kroner (188 millioner) i 2012. Den samlede avkastning fordeler seg som følger:
- avkastning på konsernets aksjeporteføljer ble 21 millioner kroner (102 millioner)
- netto kursgevinster på obligasjoner og derivater ble 57 millioner kroner (minus 10 millioner)
- kursgevinster på valuta- og rentehandel i SpareBank 1 SMN Markets ble 126 millioner kroner (96 millioner). 8 millioner kroner av økningen er resultat av samarbeidsavtalen med SpareBank 1 Markets i Oslo
- Polaris Media er omklassifisert til eiendeler holdt for salg, og beløpet i tabellen under inneholder netto resultat av denne posten for 2012
| Avkastning finansielle investeringer, mill. kr. | 2012 | 2011 |
| Kursgevinst/utbytte aksjer | 21 | 102 |
| Obligasjoner og derivater | 57 | -10 |
| Valuta- og renteforretninger Markets | 126 | 96 |
| Verdiendring finansielle eiendeler | 204 | 188 |
| SpareBank 1 Gruppen | 94 | 95 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 44 | 16 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 8 | 9 |
| Bank 1 Oslo Akershus | 26 | 15 |
| BN Bank | 72 | 89 |
| Polaris Media | -14 | 23 |
| Andre selskaper | 34 | 43 |
| Tilknyttede selskaper | 264 | 290 |
| Sum | 467 | 478 |
SpareBank 1 Gruppen
SpareBank 1 Gruppens foreløpige regnskap viser et resultat etter skatt for 2012 ble 452 millioner kroner (526 millioner). SpareBank 1 Livsforsikring og SpareBank 1 Skadeforsikring er de vesentlige bidragsytere til resultatet. Forventet endring av lovgivning knyttet til beskatningen av aksjerelaterte investeringer i forvaltningen av kundemidlene i livsforsikringsselskap er beregnet til 193 millioner kroner for SpareBank 1 Gruppen for 2012, og er belastet regnskapet i 2012 som en engangseffekt.
SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet er inntektsført med 94 millioner kroner (94 millioner). Av inntektsført resultat i 2012 gjelder 9 millioner kroner korrigering av resultat for 2011.
SpareBank 1 Boligkreditt
SpareBank 1 Boligkreditt er opprettet av bankene i SpareBank 1-alliansen for å dra nytte av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene overfører de best sikrede boliglånene til selskapet noe som gir redusert finansieringskostnad. Per 31. desember 2012 har banken overført 28 milliarder kroner til SpareBank 1 Boligkreditt, tilsvarende 47 prosent av samlede utlån til privatmarkedet.
Bankens eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt per 31. desember 2012 var 18,4 prosent, og bankens andel av resultatet i selskapet i 2012 ble 44 millioner kroner (16 millioner). Bankens eierandel reflekterer bankens relative andel av overførte boliglån.
SpareBank 1 Næringskreditt
SpareBank 1 bankene etablerte i 2010 SpareBank 1 Næringskreditt etter samme modell og med samme administrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt.
SpareBank 1 SMN eier 33,8 prosent av selskapet, og bankens andel av resultatet i 2012 ble 8 millioner kroner (9 millioner). Bankens eierandel reflekterer bankens relative andel av overførte lån til næringseiendom og bankens eierandel i BN Bank.
Bank 1 Oslo Akershus
SpareBank 1 SMN har som følge av en rettet emisjon mot LO, redusert sin eierandel fra 19,5 prosent til 15,18 prosent i Bank 1 Oslo Akershus ved utgangen av 2012. SpareBank 1 SMN sin resultatandel fra Bank 1 Oslo Akershus ble 26,4 millioner kroner (15 millioner) i 2012. Av inntektsført resultat i 2012 gjelder 4,4 millioner kroner korrigering av resultat for 2011. SpareBank 1 SMN har i 2013 inngått avtale om å selge 475.594 stk aksjer til Sparebanken Hedmark, og dette vil bringe SpareBank 1 SMN sin eierandel ned til 4,78 prosent. Det er videre inngått opsjonsavtale om ytterligere nedsalg av bankens eierandel i Bank 1 Oslo Akershus. Opsjonen må utøves innen 31. desember 2015.
Salg av bankens aksjer i Bank 1 Oslo Akershus er forankret i bankens kapitalplan.
BN Bank
SpareBank 1 SMN sin eierandel i BN Bank er 33 prosent per 31. desember 2012.
SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet i BN Bank for 2012 ble 72 millioner kroner (89 millioner), inklusive amortiseringseffekter. Amortiseringseffekten i 2012 er inntektsført med 11 millioner kroner (31 millioner).
Polaris Media
SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2012 en eierandel på 23,4 prosent i Polaris Media.
SpareBank 1 SMN solgte per 25. januar 2013 5,88 millioner aksjer i Polaris Media til 27,00 kroner per aksje til NWT Media (Nya Wermlands-Tidningens AB), for til sammen 158,8 millioner kroner. Gjennom denne transaksjonen er SpareBank 1 SMN sin eierandel i Polaris Media redusert fra 23,4 til 11,4 prosent. Dette salget er forankret i bankens kapitalplan.
Aksjen i Polaris Media er per årsskiftet reklassifisert som aksjer holdt for salg. Investeringen blir derfor ikke konsolidert i bankens regnskaper, men blir vurdert til virkelig verdi. Goodwill i Polaris Media sin balanse har gitt SpareBank 1 SMN et fradrag i sin kapitaldekning. Transaksjonen vil ved utgangen av første kvartal 2013 ha styrket bankens kjernekapital med omlag 175 millioner kroner.
Netto resultat av investeringen for 2012 ble minus 14 millioner kroner, som er nettoeffekt av SpareBank 1 SMNs resultatandel og nedskriving av aksjene.
Andre selskaper
Dette er i all vesentlighet selskaper etablert for å håndtere overtatte næringslivsengasjementer. Det positive resultatet på 34 millioner kroner representerer i all hovedsak skattefordel knyttet til fremførbart underskudd i et av selskapene.
Økte kostnader som følge av økt markedsinnsats
Samlede kostnader ble 1.654 millioner kroner (1.482 millioner) i 2012. Konsernets kostnader har dermed økt med 171 millioner kroner tilsvarende 11,6 prosent.
I morbanken har kostnadsveksten vært 117 millioner kroner tilsvarende 10,8 prosent. SpareBank 1 SMN har styrket kapasiteten og kompetansen på kundesiden, og dette er hovedårsaken til kostnadsveksten i morbanken.
Den øvrige del av veksten i konsernets kostnader skyldes økt ressursinnsats i EiendomsMegler 1 og i SpareBank 1 SMN Regnskap. Kostnadsveksten her er 54 millioner kroner tilsvarende 13,7 prosent. Omsetning i selskapene har økt mer enn dette, og resultatet i begge selskapene er forbedret.
Driftskostnader i forhold til GFK utgjorde 1,57 prosent (1,51 prosent). Kostnader i forhold til inntekter ble i konsernet 54 prosent (54 prosent).
Banken har i 2012 iverksatt et omfattende forbedringsprogram ved navn Ny giv som skal bedre kundeopplevelsene og øke produktiviteten.
Et vesentlig tiltak er omlegging av bankens organisasjonsstruktur med virkning fra 1. januar 2013 hvor overordnet ambisjon er å få et tydelig forsterket fokus på den kunderettede delen av virksomheten.
Som en del av dette har styret vedtatt en reduksjon av minimum 75 årsverk i morbanken fra 800 til 725 frem mot 2015. Dette skal skje ved naturlig avgang og skal ikke forstyrre satsingen på kundesiden. Årlig kostnadsvekst i morbanken skal maksimalt utgjøre 3 prosent.
Lave tap og lavt mislighold
For 2012 utgjorde netto tap på utlån 58 millioner kroner (27 millioner). Dette inkluderer en økning på gruppevise tapsnedskrivninger på 5 millioner kroner.
For utlån til konsernets bedriftskunder er det i 2012 netto tapsført 57 millioner kroner (20 millioner) inklusive tap i SpareBank 1 SMN Finans på 7 millioner kroner (15 millioner). I privatkundeporteføljen er det i 2012 netto tapsført 1 million kroner (7 millioner).
Samlede individuell nedskrivninger på utlån per 31. desember 2012 utgjorde 144 millioner kroner (172 millioner), en nedgang på 28 millioner siste år.
Samlede problemlån (misligholdte og tapsutsatte) utgjør 517 millioner kroner (542 millioner), tilsvarende 0,49 prosent (0,57 prosent) av brutto utlån.
Mislighold over 90 dager var 374 millioner kroner (338 millioner). I prosent av brutto utlån er misligholdet 0,36 prosent (0,36 prosent). Av samlet mislighold er det tapsavsatt 83 millioner kroner (89 millioner) tilsvarende 22 prosent (26 prosent).
Andre tapsutsatte utlånsengasjement utgjorde 143 millioner kroner (204 millioner). Av brutto utlån utgjør andre tapsutsatte engasjement 0,14 prosent (0,21 prosent). 62 millioner kroner (83 millioner) eller 43 prosent (41 prosent) er tapsavsatt.
Gruppevise nedskrivninger
Beregning av gruppevise tapsnedskrivninger gjøres med utgangspunkt i:
- hendelser som har påvirket bankens portefølje (som gir migrering mellom risikoklassene)
- hendelser som ennå ikke har påvirket porteføljen på grunn av at bankens kredittrisikomodeller ikke fanger effektene raskt nok opp (for eksempel makroøkonomiske forhold)
Det er i 2012 foretatt en økning i avsetning til gruppevise tapsnedskrivninger med 5 millioner kroner som følge av noe økt usikkerhet knyttet til eksponering i enkelte bransjer. Samlede gruppevise tapsnedskrivninger er 295 millioner kroner (290 millioner).
Forvaltningskapital 108 milliarder kroner
Bankens forvaltningskapital per 31. desember 2012 var 108 milliarder kroner (101 milliarder), og har økt med 7 milliarder tilsvarende 6,4 prosent. Økt forvaltningskapital er en konsekvens av økte utlån og økte likviditetsreserver.
Per 31. desember 2012 er utlån på til sammen 30 milliarder kroner (22 milliarder) overført fra SpareBank 1 SMN til SpareBank 1 Boligkreditt og til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse. Kommentarene som omhandler vekst i utlån inkluderer dog utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt.
Sterk vekst i utlån til privatmarkedet, redusert vekst til bedriftsmarkedet
Totale utlån har økt med 9,7 milliarder kroner (7,6 milliarder) tilsvarende 10,2 prosent (8,6 prosent) siste 12 måneder og var 104,9 milliarder per 31. desember 2012.
Utlån til privatkunder økte med 7,6 milliarder kroner (5,4 milliarder) til 62,6 milliarder i 2012, som tilsvarer en vekst på 13,7 prosent (10,9 prosent).
Vekst i utlån til bedriftskunder i 2012 var 2,1 milliarder kroner (2,2 milliarder) tilsvarende 5,3 prosent (5,7 prosent) siste 12 måneder. Samlede utlån til bedriftskunder utgjorde 42,3 milliarder kroner per 31. desember 2012.
Utlån til privatkunder utgjorde 60 prosent (58 prosent) av ordinære utlån til kunder ved utgangen av 2012.
Høy innskuddsvekst i både privat- og bedriftsmarkedet
Innskudd fra kunder økte i 2012 med 4,4 milliarder kroner (5,1 milliarder) til 52,3 milliarder per 31. desember 2012. Dette tilsvarer en vekst på 9,2 prosent (11,9 prosent).
Innskudd fra privatkunder økte med 1,4 milliarder kroner (1,8 milliarder) til 22,3 milliarder tilsvarende 6,8 prosent (9,5 prosent), og innskudd fra bedriftskunder økte med 3,0 milliarder (3,3 milliarder) til 30,0 milliarder tilsvarende 11,0 prosent (14,1 prosent).
Bestand investeringsprodukter
Samlet kundeportefølje av investeringsprodukter ført utenfor bankens balanse var 31. desember 2012 på 4,8 milliarder kroner (4,2 milliarder). Sammenlignet med i fjor er det økte verdier på aksjefond og spareforsikringsprodukter. Det gjøres ikke nysalg i energifondsporteføljen, og porteføljen avtar.
| Investeringsprodukter, kundeporteføljer, mill. kr | 2012 | 2011 | Endring |
| Aksjefond | 2.570 | 2.284 | 286 |
| Spareforsikring | 1.068 | 711 | 357 |
| Aktiv forvaltning | 1.012 | 941 | 71 |
| Energiforvaltning | 139 | 218 | -79 |
| Totalt | 4.789 | 4.154 | 635 |
God vekst i bankens forsikringsportefølje
Bankens forsikringsportefølje har hatt en vekst på 10 prosent siste 12 måneder. Veksten på skadeforsikring har vært 32 prosent, og på personforsikring 5 prosent. På tjenestepensjon har porteføljen økt med 29 prosent.
| Forsikring premievolum, mill. kr | 2012 | 2011 | Endring |
| Skadeforsikring | 680 | 621 | 59 |
| Personforsikring | 184 | 175 | 9 |
| Tjenestepensjon | 166 | 129 | 37 |
| Totalt | 1.030 | 925 | 105 |
God lønnsomhet og sterk vekst i privatmarkedet
Privatmarkedsvirksomheten oppnådde i 2012 en egenkapitalavkastning på 22,6 prosent (16,8 prosent).
Driftsinntektene i var 2012 samlet på 1.037 millioner kroner (872 millioner). Rentenettoen ble 552 millioner kroner (527 millioner) og provisjonsinntektene 486 millioner (345 millioner). Sammenlignet med 2011 ble utlånsmarginene betydelig høyere, dette i stor grad som følge av fallende markedsrente i 2012. Økte provisjonsinntekter er hovedsakelig økte provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt og økte forsikringsinntekter.
Utlånsmarginen i 2012 ble 1,86 prosent (1,22 prosent), mens innskuddsmarginen ble 0,10 prosent (0,73 prosent). Marginen er definert som snitt kunderente minus 3 mnd glidende gjennomsnitt av 3 mnd NIBOR.
Siste 12 måneder ble utlåns- og innskuddsvekst i privatmarkedsdivisjonen henholdsvis 13,1 prosent (10,9 prosent) og 5,9 prosent (10,9 prosent).
Det er gjennomgående lav risiko i utlån til privatkunder, og dette reflekteres i fortsatt lave tap. Tap og mislighold forventes å forbli på et lavt nivå. Låneporteføljen er sikret med pant i boligeiendom, og verdiutviklingen på boliger har vært tilfredsstillende i hele markedsområdet.
| Privatmarked, mill, kr | 2012 | 2011 | Endring |
| Netto renteinntekter | 552 | 527 | 25 |
| Provisjonsinntekter | 486 | 345 | 141 |
| Sum inntekter | 1.037 | 872 | 165 |
| Driftskostnader | 653 | 608 | 45 |
| Resultat før tap | 384 | 264 | 120 |
| Tap | 1 | 7 | -6 |
| Resultat før skatt | 383 | 256 | 126 |
| EK avkastning etter skatt | 22,6 % | 16,8 % | |
| Utlån (mrd kr) | 58,9 | 52,1 | 6,8 |
| Innskudd (mrd kr) | 22,4 | 21,2 | 1,3 |
Privatmarkedsdivisjonen er en del av morbanken, og inneholder derfor ikke tall fra bankens datterselskaper.
Inntektsvekst i bedriftsmarkedet og stabil lønnsomhet
Egenkapitalavkastningen i bedriftsmarkedsdivisjonen ble 13,8 prosent (13,9 prosent).
Samlede driftsinntekter i bedriftsmarkedsdivisjonen ble 1.174 millioner kroner (1.079 millioner) per 31. desember 2012, og har økt med 95 millioner kroner sammenlignet med 2011. Netto renteinntekter ble 1.003 millioner kroner (910 millioner), og samlede provisjonsinntekter ble 171 millioner (169 millioner).
Utlåns og innskuddsmargin i bedriftsmarkedsdivisjonen ble henholdsvis 2,45 prosent (2,13 prosent) og minus 0,10 prosent (0,20 prosent). Marginene er målt med utgangspunkt i 3 mnd NIBOR.
Utlånsveksten i bedriftsmarkedsdivisjonen ble 5,2 prosent (5,3 prosent) og innskuddsveksten ble 6,8 prosent (26,5 prosent).
| Bedriftsmarked, mill. kr | 2012 | 2011 | Endring |
| Netto renteinntekter | 1.003 | 910 | 93 |
| Provisjonsinntekter | 171 | 169 | 2 |
| Sum inntekter | 1.174 | 1.079 | 95 |
| Driftskostnader | 399 | 351 | 48 |
| Resultat før tap | 775 | 728 | 47 |
| Tap | 45 | 5 | 40 |
| Resultat før skatt | 731 | 724 | 7 |
| EK avkastning etter skatt | 13,8 % | 13,9 % | |
| Utlån (mrd kr) | 40,7 | 38,7 | 2,0 |
| Innskudd (mrd kr) | 27,1 | 25,3 | 1,7 |
Bedriftsmarkedsdivisjonen er en del av morbanken, og inneholder derfor ikke tall fra bankens datterselskaper.
SpareBank 1 SMN Markets
SpareBank 1 SMN Markets leverer et komplett spekter av kapitalmarkedsprodukter og – tjenester og er en integrert del av morbankaktivteten i SMN.
SpareBank 1 Markets hadde i 2012 totale inntekter på 131 millioner kroner (148 millioner). Det er økte inntekter innenfor verdipapirer sammenlignet med 2011, mens det er noe tilbakegang på øvrige forretningsområder.
SpareBank 1 SMN har i inngått en aktiv forvaltningsavtale med SpareBank 1 Markets (eid av SpareBank 1 Gruppen). Avtalen innebærer at SpareBank 1 Markets styrker sin posisjon til å levere valuta- og renteprodukter i første- og annenhåndsmarkedet. Forretningsvolumet er regulert gjennom klare rammer for eksponering i forhold til produkter og motparter og innebærer uvesentlig endring av bankens risikoeksponering. Inntekter og kostnader fordeles mellom partene etter en gitt fordelingsnøkkel. Avtalen ble operasjonalisert i april 2012, og SpareBank 1 SMN sin netto andel av inntektene i 2012 ble 8 millioner kroner.
| Markets, mill. kr | 2012 | 2011 | Endring |
| Renter og valuta, trading | 48,8 | 53,5 | -4,7 |
| Renter og valuta, risk | 45,3 | 55,8 | -10,5 |
| Corporate | 12,3 | 14,6 | -2,3 |
| Verdipapirhandel, VPS | 20,4 | 13,0 | 7,4 |
| SpareBank 1 Markets | 7,6 | 0,0 | 7,6 |
| Investeringer, div. | -2,9 | 11,0 | -13,9 |
| Sum inntekter | 131,5 | 147,9 | -16,4 |
Av brutto inntekter på 132 millioner kroner er 34 millioner overført Bedriftsmarked og 1 million overført Personmarked. Dette er Bedriftsmarked og Personmarked sin andel av inntekter på valuta- og renteforretninger på egne kunder.
Datterselskaper
Samlet resultat i bankens datterselskaper i 2012 ble 116,0 millioner kroner (167,8 millioner) før skatt.
| Resultat før skatt, mill. kr | 2012 | 2011 | Endring |
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 76,2 | 75,6 | 0,6 |
| SpareBank 1 SMN Finans | 55.8 | 26,3 | 29,5 |
| SpareBank 1 SMN Regnskap | 13,8 | 5,0 | 8,8 |
| Allegro Finans | -3,7 | -5,3 | 1,6 |
| SpareBank 1 SMN Invest | -15,0 | 87,5 | -102,5 |
| Eiendomsselskaper | -11,0 | -21,3 | 10,3 |
| Sum | 116,0 | 167,8 | -51,7 |
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er markedsleder i sitt markedsområde og markedsandelen er ca 40 prosent. Resultatet for 2012 ble i likhet med 2011 svært godt med et resultat før skatt på 76,2 millioner kroner (75,6 millioner) i 2012.
SpareBank 1 SMN Finans hadde et resultat på 55,8 millioner kroner (26,3 millioner) per 31. desember 2012. Selskapet har hatt en sterk inntektsutvikling samtidig som tapene er redusert. Datterselskapet Bilplan er overtatt av morbanken i fjerde kvartal 2012.
Selskapet forvaltet ved årsskiftet leasing- og billånsavtaler for til sammen 3,1 milliarder kroner (2,9 milliarder), der leasingavtalene utgjør 1,9 milliarder (1,9 milliarder) og billån 1,2 milliarder (1,0 milliard).
SpareBank 1 Nordvest og SpareBank 1 Søre Sunnmøre har etter avtale overtatt 9,9 prosent av aksjene i SpareBank 1 SMN Finans. Transaksjonen ble gjennomført som en rettet emisjon som reflekterte virkelig verdi i SpareBank 1 SMN Finans.
SpareBank 1 SMN Regnskap oppnådde i 2012 tidenes beste resultat før skatt på 13,8 millioner kroner og en omsetningsvekst på knappe 30 prosent. Med en vekstrate tre ganger høyere enn bransjesnittet er selskapet markedsleder i Midt-Norge og et av de ledende regnskapsmiljøene i Norge.
SpareBank 1 SMN Regnskap har det siste året overtatt fem regnskapskontorer og har ambisjoner om fortsatt sterk vekst. Selskapet har i tillegg ervervet en strategisk eierposisjon på 40 prosent i regnskapsbyråkjeden Consis. Dette sammen med alliansepartner Sparebanken Hedmark som eier 60 prosent.
Allegro Finans - som driver aktiv forvaltning - hadde i 2012 et underskudd på 3,7 millioner kroner (underskudd 5,3 millioner) før skatt. Selskapet har en portefølje på ca 2 milliarder kroner til aktiv forvaltning.
SpareBank 1 SMN Invest har som formål å investere i aksjer, hovedsakelig i regionale virksomheter. Selskapet hadde et underskudd i 2012 på 15,0 millioner kroner før skatt (overskudd 87,5 millioner).
Tilfredsstillende finansiering og god likviditet
Banken har en konservativ likviditetsstrategi. Strategien legger vekt på å ha likviditetsreserver som sikrer banken overlevelse i 12 måneder med ordinær drift og uten behov for ny ekstern finansiering.
Banken har per årsskiftet likviditetsreserver på 21 milliarder kroner og er dermed finansiert i 18 måneder med ordinær drift uten ny ekstern finansiering.
Banken har god diversifisering mellom ulike finansieringskilder og -produkter. Andelen pengemarkedsfinansiering over ett år var ved årsskiftet på 80 prosent (81 prosent).
SpareBank 1 Boligkreditt er bankens viktigste finansieringskilde, og i 2012 er utlån på totalt 7,2 milliarder kroner overført boligkredittselskapet. Per 31. desember 2012 var utlån på samlet 29 milliarder kroner overført SpareBank 1 Boligkreditt.
Rating
SpareBank 1 SMN har rating hos Moody’s og Fitch Ratings med henholdsvis A2 (under review) og A- (stable outlook). Banken ble i desember nedgradert av Moody’s fra A1 til A2 (under review).
Gjennomførte emisjoner i 2012
- Det er i 2012 gjennomført en emisjon med fortrinnsrett for eksisterende eiere med tegningsperiode 12.-26. mars 2012. Det ble tildelt egenkapitalbevis for 740 millioner kroner.
- Det ble i samme periode gjennomført emisjon rettet mot bankens ansatte. Det ble tildelt egenkapitalbevis for 21 millioner kroner.
- I tredje kvartal 2012 ble det gjennomført en rettet emisjon på 200 millioner kroner mot Sparebankstiftelsen SMN og en større internasjonal investor.
| Tall i mill. kroner | 2012 | 2011 |
| Kjernekapital | 9.357 | 7.856 |
| Ansvarlig lån | 1.586 | 1.199 |
| Netto ansvarlig kapital | 10.943 | 9.055 |
| Kapitalkrav | 6.596 | 6.027 |
| Kjernekapitalandel | 11,3 % | 10,4 % |
| Kapitaldekning | 13,3 % | 12,0 % |
Forannevnte emisjoner økte isolert sett kjernekapitaldekningen med 1,2 prosentpoeng.
Etter disponering av årsresultatet for 2012 er kjernekapitaldekningen 11,3 prosent (10,4 prosent) og totalkapitaldekningen 13,3 prosent (12,0 prosent). Ren kjernekapitaldekning per 31. desember 2012 ble 10,0 prosent (8,9 prosent). Ren kjernekapital er kjernekapital eksklusive fondsobligasjoner.
Styret i SpareBank 1 SMN har stor oppmerksomhet rettet mot kapitaliseringen av konsernet. I likhet med andre norske banker står SpareBank 1 SMN overfor forventninger om økte kapitalkrav, ikke minst knyttet til signaler om økte kapitalkrav på boliglån gjennom økte risikovekter. SpareBank 1 SMN har forsterket fokus på effektiv kapitalanvendelse i konsernet, og planlegger for å oppnå 12,5 prosent ren kjernekapitaldekning ved utgangen av 2015. Følgende tiltak er initiert:
- forbedret bankdrift gjennom effektivisering og økte marginer. Økte kapitalkrav for alle banker danner et markedsmessig grunnlag for å øke marginene på utlån
- utbyttepolitikken praktiseres som for 2012 med effektiv utdeling på 25–35 prosent
- moderat vekst i bankens balansekrevende virksomheter, herunder utlån til privatmarked og bedriftsmarked i morbanken og i BN Bank
- salg av aktivaposter som ikke inngår i kjernevirksomheten
- innføring av avansert IRB i SpareBank 1 SMN og BN Bank
SpareBank 1 SMN har per i dag ingen planer om emisjon av egenkapital.
Banken er IRB-godkjent, og benytter IRB grunnleggende metode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko.
I samarbeid med de øvrige IRB-bankene i SpareBank 1-alliansen har banken iverksatt en prosess for å søke om å benytte avansert IRB i sine beregninger. Søknaden forventes levert i løpet av første halvår 2013.
Bankens egenkapitalbevis (MING)
Bokført verdi per egenkapitalbevis per 31. desember 2012 var 50,09 kroner (48,91), og resultatet per egenkapitalbevis ble 5,21 kroner (6,06).
Pris/Inntjening ble 6,68 (5,99) og Pris/Bok 0,69 (0,74).
Kursen ved årsskiftet var 34,80 kroner, og det er i 2012 utbetalt 1,85 kroner i utbytte per egenkapitalbevis for 2011 (justert for emisjoner gjennomført i 2012).
SpareBank 1 SMNs vedtekter inneholder ikke begrensninger for eierne hva gjelder omsetning av egenkapitalbevis.
Ved emisjoner rettet mot ansatte tilbys ansatte deltakelse etter gitte retningslinjer. I de tilfeller det gis rabatter i emisjoner rettet mot ansatte vil bindingstid før eventuelt salg foreligge. Rettighetene til egenkapitalbevis utstedt ved emisjoner rettet mot ansatte kan ikke overdras.
SpareBank 1 SMN er ikke kjent med at det foreligger avtaler mellom egenkapitalbeviseierne som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for egenkapitalbevis.
Se for øvrig kapittelet eierstyring og selskapsledelse.
Risikoforhold
Kredittkvaliteten i bankens utlånsportefølje er tilfredsstillende, og taps- og misligholdsnivåer er lave.
Banken legger til grunn at konjunkturoppgangen vil fortsette, men at aktivitetsveksten vil være moderat som følge meget svake internasjonale vekstimpulser. Vi forventer en fortsatt lav norsk arbeidsledighet, og kombinert med en fortsatt god lønnsvekst, og et lavt rentenivå anser banken at tapsrisiko i bankens Privatmarkedsportefølje fortsatt vil være lav. Banken legger til grunn at det og vil være en moderat vekst i midtnorsk næringsliv fremover.
Forventing om økte kapitalkrav medfører at norske banker har signalisert at de vil implementere en mer konservativ kredittpolitikk mot næringslivet. Forslag til justerte regler for LCR representerer en lettelse for den europeiske banknæringen.
Bankens resultater påvirkes direkte og indirekte av svingningene i verdipapirmarkedene. Den indirekte effekten skyldes i all hovedsak bankens eierandel i SpareBank 1 Gruppen hvor både forsikringsvirksomheten og fondsforvaltningsaktivitetene påvirkes av svingningene.
Banken er også eksponert for risiko knyttet til tilgang på ekstern finansiering. Dette reflekteres i bankens konservative likviditetsstrategi (se forøvrig avsnittet foran om finansiering og likviditet).
Samfunnsansvar
Banken ønsker å bidra til samfunnets verdiskapning gjennom å sikre lønnsom og sunn bankdrift, forsvarlig kapitalallokering samt bærekraftig forvaltning av innsatsfaktorene. Sunn vekst skaper løfteevne som gjør banken i stand til å tiltrekke seg gode kunder, dyktige ansatte og bidra til videre utvikling av den regionen banken er en del av.
SpareBank 1 SMN ønsker å balansere økonomisk vekst opp mot hensynet til en fornuftig utnyttelse av de innsatsfaktorer og ressurser som banken forbruker.
SpareBank 1 SMN har etablert en strategi for samfunnsansvaret som har tre hovedtema: Økonomi, samfunnsansvar og miljø. Under hvert hovedtema er det definert viktige arbeidsområder og satt tydelige mål for hvordan banken skal bidra til en ansvarlig utvikling.
Engasjement overfor kunder, regionen og egne ansatte er verdier som preger virksomheten. Banken er engasjert og opptatt av at bankens kunder skal lykkes, hvordan regionen utvikler seg samt at bankens ansatte skal ha interessante og utviklende arbeidsoppgaver. Arbeidet med samfunnsspørsmål er integrert i bankens løpende planarbeid for å sikre at etikk, miljø og viktige samfunnsspørsmål blir tema som løpende vurderes.
Som selvstendig og lokalt forankret bank har SpareBank 1 SMN et interessefelleskap med regionen. SpareBank 1 SMN har de senere årene gjennomført en rekke tiltak for å gi noe tilbake til det samfunnet banken er en del av. Her kan nevnes stipendier til talenter innen kunst og idrett, støtte til lokale lag og organisasjoner og oppbygging av næringsstiftelser i Trøndelag og på Nordvestlandet som skal legge grunnlaget for verdiskaping og nye arbeidsplasser.
SpareBank 1 SMN arbeider for å skape merverdier på områder som berører miljø og energi. Konsernet gjennomfører stadig tiltak som skal bidra til å redusere forbruk av strøm, papir og andre ressurser samt sikre at ressurskrevende reisevirksomhet begrenses. Håndtering av teknologisk avfall og innkjøp av miljøvennlige løsninger har også høy oppmerksomhet.
SpareBank 1 SMNs hovedkontor i Trondheim er et energibygg med ambisiøse målsettinger for energibruk. Målinger viser at energibruken ligger i gjennomsnitt i underkant av 66 kWh per kvm per år, noe som er langt under myndighetskravene på 144 kWh per kvm. Ingen andre kontorbygg i Norge kan så langt vise til slike resultater. Prinsippene fra nytt hovedkontor er også videreført under bygging av et nytt kontor i Steinkjer som ble tatt i bruk i mai 2012.
Ved utgangen av 2012 er hovedkontoret i Trondheim og kontorene i Ålesund, Stjørdal og Steinkjer sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette innebærer at kontor hvor ca. 500 ansatte har sitt daglige virke, er sertifisert innen områdene arbeidsmiljø, innkjøp/materialbruk, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk. I 2013 vil kontorene i Levanger, Namsos, Molde og Verdal bli sertifisert, samtidig som vi starter arbeidet med sertifisering av ti andre kontorer.
SpareBank 1 SMN forurenser i liten grad det ytre miljøet.
Ny organisering
Et vesentlig tiltak i forbedringsprogrammet Ny giv er ny organisering av banken med virkning fra 1. januar 2013. Organisasjonsendringen er i tråd med bankens mål om å være best på kundeopplevelser innen 2015. Divisjonsmodellen som banken innførte i 2001, har vært vellykket og gitt gode resultater. Det er likevel har valgt å erstatte divisjonsmodellen. I dette ligger et tydelig ønske om bedre samhandling, sterkere fokus på verdiskaping og dermed en oppgradering av kontoret og rådgiverrollen.
Ny modell tar utgangspunkt i bankens 188.000 privatkunder og 13.000 bedriftskunder, hvor myndighet i større grad skal overføres til kontorene og rådgiverne.
Lederskap og kompetanse
SpareBank 1 SMN er en kompetanseintensiv virksomhet. Det betyr at den enkelte medarbeiders, avdelings og organisasjonens samlede kompetanse er sentrale innsatsfaktorer for å sikre god verdiskaping på alle nivåer. Bankens rådgivere er kjernen i virksomheten og det viktigste konkurransefortrinn i kombinasjon med verdiene nær og dyktig.
Ansatte
Ved utgangen av 2012 hadde morbanken 850 ansatte, fordelt på 793 årsverk. Andelen kvinnelige ansatte utgjør 52 prosent og andelen kvinnelige ledere 29 prosent. Det er ansatt 63 nye medarbeidere i 2012. Det ligger en klar ambisjon om god kjønnsbalanse på alle nivåer i organisasjonen.
| Hovedtall morbanken | 2012 | 2011 |
| Antall årsverk | 793 | 786 |
| Antall ansatte | 838 | 828 |
| Turnover | 8,7 % | 5,9 % |
| Andel kvinnelige ledere | 29 % | 27 % |
| Nyansatte | 63 | 64 |
| Snittalder | 46 år | 46 år |
| Sykefravær | 4,6 % | 4,0 % |
Demografiske data for morbanken.
Attraktiv arbeidsgiver
Det har vært stor søking på utlyste stillinger samt stor interesse for bankens bedriftspresentasjoner og ulike bemanningsbyråer gir entydige signaler om at banken har et positivt renommé i arbeidsmarkedet. Banken arbeider kontinuerlig med utvikling og forbedring av ansettelsespolitikken for å sikre at medarbeidere med riktig kunnskap, ferdigheter og holdninger blir rekruttert, og for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i arbeidsmarkedet.
SpareBank 1 SMNs hjemmesider skal gi både eksisterende og nye kolleger en kortfattet beskrivelse av ulike aspekter ved å jobbe i banken. Disse sidene brukes aktivt i forbindelse med bedriftspresentasjoner og bidrar til at fremtidige jobbsøkere har gode forutsetninger for å vurdere om SpareBank 1 SMN er riktig arbeidsgiver. Vi har i 2012 hatt spesielt fokus på dette gjennom flere interne analyser og utvikling av en Employer Branding-strategi, i samarbeid med øvrige banker i SpareBank 1-alliansen.
Bankens turnover var i 2012 på 8,7 prosent. Bankens holdning er at en balansert utskifting av medarbeidere gagner organisasjonen gjennom tilførsel av ny kompetanse og erfaring. Dette er også et uttrykk for at bankens medarbeidere er attraktive og konkurransedyktige i arbeidsmarkedet.
Konsernets interne arbeidsmarked
Det skal legges til rette for jobbskifter internt i konsernet for å utnytte kompetanse og erfaring i organisasjonen, utvikle den enkelte medarbeider og fremme samhandling. 55 ansatte har skiftet jobb internt i konsernet i 2012.
Konsernets godtgjørelsespolitikk
Alle godtgjørelsesordninger i SpareBank 1 SMN utformes i samsvar med lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og lov om verdipapirhandel med tilhørende forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Konsernets retningslinjer for variabel godtgjørelse skal sikre at ansatte, grupper eller virksomheten som helhet etterlever de risikostyringsstrategier, prosesser og verktøy konsernet har implementert for å beskytte verdier. Godtgjørelsesordningene utformes på en slik måte at ikke enkeltpersoner eller organisasjonen tar uakseptabel risiko for å maksimere den variable godtgjørelsen.
For utfyllende informasjon, se note 22 - personalkostnader og ytelser til ledende ansatte.
Diskriminering
SpareBank 1 SMN arbeider for å forhindre diskriminering. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. SpareBank 1 SMN har som målsetting å reflektere befolkningsstrukturen i nærområdet.
Kunnskap, ferdigheter og holdninger
SpareBank 1 SMN stiller store krav til sine rådgivere for at kundene skal oppleve markedets høyeste kompetanse innen privatøkonomisk og bedriftsøkonomisk rådgivning. SpareBank 1-alliansen har i felleskap utviklet et omfattende sertifiseringsprogram for rådgivere. Programmet tilfredsstiller kompetansekrav som bransjen har fastlagt. Godkjenningsordningen for skadeforsikring og autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere har vært hovedaktiviteter i 2012. Ved utgangen av 2012 er alle bankens rådgivere godkjente skadeforsikringsrådgivere og banken er godt i gang med autoriseringen av rådgivere innenfor finansiell rådgivning. Nye 70 rådgivere ble autorisert i løpet av 2012 og årlig oppdatering av tidligere autoriserte rådgivere er gjennomført.
SpareBank 1 SMN har et godt utgangspunkt for tilpasninger til nye bransjekrav. Banken har utviklet gode opplæringsarenaer for sine rådgivere og har kontinuerlig oppmerksomhet på faglig utvikling og forbedring av kundeprosesser.
Lederkompetanse
Lederutviklingsprogrammet Praktisk ledelse er bankens arena for kontinuerlig fokus på HR-relaterte tema. Tre samlinger er gjennomført for samtlige ledere i 2012. Det er også gjennomført flere program for nyansatte ledere.
Banken har i 2012 forberedt en større omorganisering, som blant annet innebærer en betydelig reduksjon av antall ledere. Det er derfor ikke gjennomført nye lederutviklingsprogrammer i 2012.
Helse, miljø og sikkerhet
SpareBank 1 SMN har som visjon å være den anbefalte banken. Denne visjonen gir banken et stort ansvar overfor våre kunder, samarbeidspartnere, ansatte og eiere, og krever kompetente og friske medarbeidere.
Den årlige organisasjonsundersøkelsen (TNS Gallup) brukes aktivt ved oppfølging og utvikling av arbeidsmiljøet.
Sykefravær
Bankens totale sykefravær var 4,6 prosent i 2012, mot 4,0 prosent i 2011. Bankens ambisjon er å ha et stabilt lavt sykefravær. Det egenmeldte fraværet er fortsatt stabilt på et lavt nivå, mens det legemeldte fraværet øker noe.
Initiativ på ulike nivå har vært viktig og anses for å være sentrale forklaringer på vårt relativt moderate sykefravær:
Selskapsinitiativ
- rutiner og rammeverk
- treningsprogrammet Bedre Form
- AktiMed bedriftshelsetjeneste
- målrettet helseoppfølging (ergonomi, arbeidsmiljø, helse)
- organisasjonsanalyse TNS Gallup
Individinitiativ
- flere og flere har oppmerksomhet mot helsefremmende aktiviteter på fritiden
- stor oppslutning i bedriftsidrett
- bistand fra AktiMed i oppfølging av sykemeldte etter to uker
- tilbud om individuell oppfølging etter helseundersøkelse
Sykefraværet er relativt jevnt fordelt mellom kvinner og menn i konsernet.
Utsikter
SpareBank 1 SMN har i 2012 styrket sin markedsposisjon og har oppnådd en god resultatutvikling. Konsernet har en robust finansiering.
Styret vil fremover ha stor oppmerksomhet på tiltak som skal styrke soliditeten slik at banken har minimum 12,5 prosent ren kjernekapital innen 31. desember 2015. Styret vil fortløpende følge opp vedtatt kapitalplan og de ulike tiltak som der er definert. Styrket inntjening gjennom økte marginer, reduserte kostnader samt oppfølging av prosjektet Ny giv vil ha styrets fulle oppmerksomhet i 2013 og årene fremover.
Fortsatt uro i internasjonale finansmarkeder øker usikkerheten i nasjonal og regional økonomi. Heller ikke i 2012 har vi sett klare indikasjoner på at det regionale næringslivet vil rammes av krisen i euroområdet. Næringslivet i bankens markedsområde viser fortsatt vekst og god lønnsomhet, og utsiktene for 2013 synes fortsatt å være gode. Arbeidsledigheten er lav, og det er få signaler i den regionale makroøkonomi som tilsier større endringer i risikobildet for 2013.
SpareBank 1 SMN har en konservativ likviditetsstrategi og skal opprettholde ordinær drift i minimum 12 måneder uten ytterligere tilgang på ekstern finansiering. Styret vurderer markedet for finansiering til å være lettere ved inngangen til 2013 i forhold til tilsvarende tidspunkt i fjor. SpareBank 1 SMN har meget liten internasjonal eksponering i sin ordinære forretning og begrenset direkte eksponering mot verdipapirmarkedene.
Styret er tilfreds med konsernets resultat for 2012, og vektlegger særlig den gode underliggende drift og høye kvalitet i risikostyringen. SpareBank 1 SMN har gode forutsetninger for å kunne oppnå et godt resultat også i 2013.
| Trondheim, 27. februar 2013 | |||
| Styret i SpareBank 1 SMN | |||
| Per Axel Koch | Kjell Bordal | Paul E. Hjelm-Hansen | Aud Skrudland |
| Styrets leder | Nestleder | ||
| Bård Benum | Bente Karin Trana | Arnhild Holstad | Venche Johnsen |
| Varamedlem | Ansatterepresentant | ||
| Finn Haugan | |||
| Konsernsjef | |||
Forrige
