SpareBank 1 SMN er ubestridt markedsleder i Midt-Norge. Målt både i personmarkedet og bedriftsmarkedet er konsernet det foretrukne valget både innenfor bank, regnskap og eiendomsmegling. Dette er en posisjon som er bygd opp gjennom snart 200 år, hvor banken har stått skulder ved skulder med folk og bedrifter i regionen i opp- og nedturer.

Denne tilliten forplikter.

Det midtnorske samfunnet er den største enkelteieren i SpareBank 1 SMN, med nesten 40 prosent eierandel. Samfunnsutbyttet er derfor innbyggernes rettmessige andel av bankens resultat. Midlene skal gå til å støtte gode prosjekter som bygger og utvikler Midt-Norge.

- Utdeling av samfunnsutbytte økte fra 80 millioner kroner i 2019, til 200 millioner i 2020. Dette åpner for en betydelig styrking og mulighet til å støtte lokalsamfunnene i regionen. Nå skal vi ut og spørre folk, bedrifter, lag og organisasjoner i hele regionen om hva de mener vi skal investere samfunnsutbyttet i framover. Det sier Eli Arnstad, banksjef Samfunnsutbytte.

2020 - En samlende koronadugnad

Da pandemien slo inn med massiv kraft i mars 2020, ble 100 millioner kroner av samfunnsutbyttet øremerket koronarelatert støtte til frivilligheten, kulturlivet og lokalsamfunnene. Gjennom ulike støtteordninger lettet banken situasjonen for aktører som ble særlig hardt rammet. Målet var å skape samhold og aktivitet i en annerledes og vanskelig tid for mange.

- Vi ga stipend til kunstnere og artister slik at de kunne bruke en tid med mye ledig kapasitet til nye prosjekter. 200 korps fikk støtte for å skape 17. mai-stemning, og 10 000 barn og unge fikk tilgang til koronatrygge sommeraktiviteter. Sammen med lokalt næringsliv bidro vi til at 750 ungdommer kunne få sommerjobb. I tillegg la vi til rette for at over 100 studentorganisasjoner kunne fortsette aktivitetene på en trygg og sikker måte, forklarer Arnstad.

Utendørskonserter, utekino og andre kulturopplevelser som gjorde koronahverdagen lettere, har også mottatt midler. Før jul i 2020 arrangerte SpareBank 1 SMN en julekonsert som ble bredt formidlet digitalt til eldresenter og institusjoner i hele Midt-Norge. Summen av alt dette har også sikret arbeid for en rekke yrkesgrupper som ble satt på bar bakke da pandemien slo inn.

Totalt sett har konsernet nådd bredt ut med støtteordningene i forbindelse med koronadugnaden, både i tradisjonelle og sosiale medier. Denne type synlighet er viktig for å bygge kunnskap rundt betydningen av samfunnsutbyttet og kraften i sparebankens eiermodell.

Selv om koronadugnaden har tatt mye av samfunnsutbyttes arbeid og midler i 2020, har det også vært rom for andre aktiviteter. Prosjekter knyttet opp mot FNs bærekraftsmål følger nå gjennomgående prioriteringene av samfunnsutbytte.

SpareBank 1 SMN delte ut en million kroner i talentstipend, fordelt på 25 unge talenter innen kultur, idrett og nærings- og samfunnsutvikling. Om lag ti millioner kroner ble delt ut til formål som skal gjøre matforbruket og matproduksjonen i regionen mer bærekraftig. Konsernet inngikk også et samarbeid med NTNU for å sikre etablering av campuspilot for studentinnovasjon samt støtte faglig utvikling av innovasjonsrettet studentaktivitet.

Arnstad understreker at kraften i SpareBank 1 SMNs prosjekter ofte utløser både engasjement og betydelige midler til frivilligheten i lokalsamfunnene. - Som regel utløser en krone fra samfunnsutbyttet totalt seks kroner. Spleis-aksjonen for å sikre PET-skanner på Sunnmøre er et godt eksempel på denne mekanismen. Vi bevilget 1,5 millioner, men dro i gang en dugnad slik at målet om 30 millioner ble passert med god margin. Arbeidet med å etablere en ny miljøvennlig kunstgressbane på Frosta er et annet, hvor vi matchet hver krone slik at målet om en million også ble passert og vel så det, legger hun til.

Også kampanjen Takk for maten, som hadde som mål å redusere matsvinn i regionen, engasjerte mange i 2020. Spesielt vektlegges prosjektet Geitmyra Matkultursenter i Trondheim, der barn får lære sunne og bærekraftige matvaner. 

Utvikling i størrelsen på samfunnsutbytte

Samfunnsutbyttet skal løfte regionen frem mot 2023

Ambisjonene for samfunnsutbyttet er økt betraktelig, og skal prege hele SpareBank 1 SMN frem mot 200-årsjubileumet i 2023. Folk og bedrifter i Midt-Norge skal se at det lønner seg for byer og lokalsamfunn å velge lokalt. Går det godt for regionen, går det godt for SpareBank 1 SMN. Og går det godt for SpareBank 1 SMN, kommer det også regionen til gode gjennom større utbytte til samfunnet.

Eiermodellen til SpareBank 1 SMN med nær og tett tilknytning til folk og bedrifter står fjellstøtt, slik den har gjort i snart 200 år.

- Samfunnsutbyttet gir oss mulighet for å investere i lokalsamfunnene. Vi skal bygge og utvikle regionen vår sammen med ildsjeler, kompetansemiljø og alle som får ting til å skje i Midt-Norge, understreker Arnstad.

I 2020 ble det vedtatt en ny strategisk retning for disponering av samfunnsutbyttet. Det er valgt fem prioriterte investeringsområder, hvorav støtte til bærekraft/klima- og miljøtiltak er ett av dem. De øvrige områdene er kunst og kultur, idrett og friluftsliv, innovasjon og verdiskaping og fellesskap. FNs bærekraftmål skal gjennomsyre alt arbeid med samfunnsutbytte, og ligge til grunn for investeringene som gjøres. Alle som søker om å få tildelt samfunnsutbytte, må nå gjøre rede for hvilke(t) bærekraftsmål søknaden bidrar til å oppfylle. Fremover vil SpareBank 1 SMN fokusere på å få etablert gode måle- og rapporteringsverktøy, som kan dokumentere hvordan samfunnsutbyttet bidrar til en bærekraftig utvikling i Midt-Norge. Helt i tråd med samfunnsutbyttes sentrale rolle i konsernets strategi for bærekraft:

«SpareBank 1 SMN skal stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge, gjennom å være en pådriver for grønn omstilling, partner for inkluderende samfunnsutvikling og veiviser for ansvarlig forretningskultur. Det skal vi realisere gjennom kontinuerlig forbedring av egen daglig drift og organisasjonskultur, utvikling av kundetilbudet vårt og ansvarlig disponering av samfunnsutbyttet»