Ansvarlige utlån og investeringer

Tap som følge av klimarisiko vil materialisere seg gjennom de tradisjonelle risikogruppene som kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Klimarisiko er derfor en driver for risiko, og ikke en egen risikogruppe. Konsernet anser klimarisiko som en vesentlig finansiell risiko, og frem til klimarisiko er helt integrert i de tradisjonelle risikogruppene og konsernets virksomhetsstyring vil klimarisiko ha et forsterket fokus i vår risikostyring. 

Vi benytter Task force on Climate related Financial Disclosure (TCFD) som veiledning i vårt arbeid med, og rapportering på, klimarisiko.  

Ledelse 
Styrets involvering i klimarelaterte risikoer og muligheter
Ansvaret for klimarisiko følger ordinær ansvarsstruktur i konsernet, i henhold til konsernets risikostyringspolicy. Styret i SpareBank 1 SMN har det overordnede ansvaret for klimarisiko gjennom godkjennelsen av styringsdokumenter og oppfølging av rapportering fra administrasjonen. Risiko- og revisjonsutvalget følger opp konsernets arbeid med klimarisiko og gir sin innstilling i saker til styret. Klimarisiko rapporteres minst kvartalsvis til styret gjennom kvartalsrapporteringen og som fast tema i risikorapport, og årlig gjennom årsrapport og ICAAP. 

Ledelse av klimarelaterte risikoer og muligheter 
Konsernledelsen har satt retning for arbeidet med klimarisiko ved å sette bærekraft som en av fem strategiske prioriteringer i konsernstrategien, som ble vedtatt i 2019.

I den daglige driften følger håndtering av klimarisiko ordinær forsvarslinjestruktur og ansvar, der konsernsjef har det øverste ansvaret. Presiseringer av roller og ansvar i arbeidet med klimarisiko, som del av arbeidet med bærekraft, er beskrevet i Policy for bærekraft. Ved at klimarisiko inkluderes i alle styringsdokumenter blir ansvaret for klimarisiko en integrert del av konsernets virksomhet. 

Konsernets ESG-komité skal bidra til utvikling og implementering av en felles konsernstandard for bærekraft i SpareBank 1 SMN. Klimarisiko er en del av dette arbeidet. Alle forretningsområdene i konsernet er representert med et medlem i komitéen, som er pekt ut av ansvarlig konserndirektør eller leder for datterselskaper. Komitéens mandat ble revidert i oktober 2023, og skal blant annet: 

• Overvåke trender og utviklingstrekk innen ESG 
• Stimulere til at arbeidet med å integrere bærekraft videreutvikles og intensiveres i alle deler av konsernet i tråd med gjeldende strategisk initiativer. 
• Bidra til å utvikle aktive påvirkningsstrategier og overgangsplaner som hjelper konsernets kunder, leverandører og forretningspartnere å lykkes med nødvendig omstilling 
• Bidra til å tydeliggjøre konsernets ESG databehov som grunnlag for helhetlig virksomhetsstyring og forberedelse til å tilfredsstille nye regulatoriske krav 
• Bidra til å utvikle kompetanse på relevante rammeverk og regulatoriske krav 

Strategi
SpareBank 1 SMN er opptatt av å skape bærekraftig lønnsomhet og vekst. Konsernets strategi for klimarisiko skal understøtte disse målene ved at: 

• Det langsiktige målet skal nås ved å identifisere, vurdere og håndtere fremtidig klimarisiko knyttet til konsernets virksomhet, primært gjennom å være en pådriver for grønn omstilling. 
• Vi skal utvikle og vedlikeholde kunnskap, verktøy og metoder for å identifisere klimarisiko både på kundenivå og å kvantifisere risiko på aggregert porteføljenivå.
• Policy og fullmakter skal utformes slik at de danner en effektiv ramme for virksomheten, med det mål å holde konsernets eksponering mot klimarisiko innenfor styrets vedtatte risikoappetitt.
• Vi skal aktivt jobbe med å redusere klimarisiko i utlånsporteføljen gjennom rådgivning, finansiering til omstilling og i siste instans avvise kunder eller leverandører som hverken oppfyller minstekrav til bærekraft eller har manglende forpliktelse til omstilling.

Klimarelaterte risikoer og muligheter på kort, medium og lang sikt
Konsernet oppdaterer årlig en detaljert kartlegging av klimarisiko etter mal fra TCFD. For utlånsvirksomheten er vesentlige bransjer gjennomgått i samarbeid mellom bransjeansvarlig, Kredittavdelingen og Risk Management. Potensielle trusler og usikkerhet blir identifisert og risiko blir vurdert på kort, medium og lang sikt. Ved funn av vesentlig finansiell risiko kan ESG-modellen tilpasses til å identifisere utsatte kunder. Til slutt vurderes valg av risikostrategier for å håndtere risikoen, herunder utvikling av nye policyregler.

Resultatene fra analysen viser at klimarisiko primært er en risiko gjennom utlån til kunder. Utlånsporteføljen vår bærer med seg en relativt lav fysisk risiko, med unntak av bransjene fiskeri og havbruk hvor risikoen er moderat som følge av forventet økt temperatur i havet. Overgangsrisiko vil påvirke de fleste bedrifter i tilpasningen mot lavutslippssamfunnet. Vi er eksponert mot landbruk og skipsrelaterte bransjer, som i våre analyser har høye estimerte klimagassutslipp, og har offentlig oppmerksomhet knyttet til utslippene. Disse bransjene har selv et bevisst forhold til problemstillingen og jobber aktivt for å redusere klimagassutslippene, som gjennom Landbrukets Klimaplan og International Maritime Organization (IMO).

I tillegg til å representere en overgangsrisiko er kundens omstilling en mulighet for konsernets forretningsområder knyttet til produkter og rådgivingstjenester. Vi ser at etterspørselen etter grønne lån er stigende blant større bedrifter, men også mindre bedrifter og boliglånskunder etterspør dette. Produktet er både en mulighet for økt salg og en motivasjon for våre kunder til å gjøre grønne investeringer. Grønne investeringer kan bidra til å redusere kunders sårbarhet mot klimarisiko, men kan også bli en finansiell risiko for kunden dersom investeringskostnaden er for stor eller teknologivalget er feil. 

Konsekvenser for drift, strategi og finansiell planlegging 
Resultatene fra kartleggingen av klimarisiko er brukt til å prioritere videre arbeid, etablering av nye policyregler og til arbeidet med overgangsplaner mot netto null. Resultatene benyttes også som input i arbeidet med kredittstrategi. Ambisjonen er at prioriteringer for vekst og justering av kredittrammer skal bidra til at klimarisiko er innenfor styrets risikoappetitt.  

Implementeringen av tiltak vektlegger å støtte bærekraftstrategiens mål om å være pådriver for grønn omstilling. I 2023 ble overgangsplaner for landbruk, fiskeri og næringseiendom ferdigstilt eller oppdatert. 

Klimarisiko er blant annet integrert i virksomhetsstyringen gjennom KPI-er, som vist i nøkkeltallstabellen innledningsvis i årsrapporten. 

Vi utsteder grønne obligasjoner og har et etablert program for å sikre bruken av midlene. Rammeverket for grønne obligasjoner ble revidert i 2023. I tillegg har SpareBank 1 Boligkreditt finansiert seg med grønne obligasjoner. Vi tilbyr grønne boliglån, byggelån og landbrukslån.   

Klimascenarioers potensielle påvirkning på drift, strategi og finansiell planlegging 
SpareBank 1 SMN benytter Network for Greening the Financial System (NGFS) sine scenarioer til å analysere konsekvensene av klimaendringer for konsernets aktiviteter. Vi fokuserer på de tre scenarioene «Ordnet overgang», «Uordnet overgang» og «Varm verden». Våre overgangsplaner utvikles for å bidra til en ordnet overgang, men forbereder også virksomheten på å kunne håndtere de to andre scenarioene. Den kvalitative analysen som er gjennomført fokuserer på de to nedsidescenarioene. 

Det er utført kvantitative analyser på utlånsporteføljen med utgangspunkt i scenarioene. For overgangsrisiko i utlånsporteføljen til næringsliv har vi sett på hvordan økte karbonpriser i NGFS-scenarioene kan påvirke årsresultatene til våre næringslivskunder gitt estimerte klimagassutslipp per kunde. Resultatene bekrefter at dersom forurenser selv skal betale for sine utslipp, så vil bransjer med høye klimagassutslipp få store kostnader.  

Bankene i SpareBank 1-alliansen har i 2023 videreutviklet stresstestmodell for kredittrisiko til å inkludere klimascenarioer og klimarelaterte variabler. Arbeidet fortsetter i 2024. 

Vår vurdering er at en uordnet overgang vil være mest utfordrende innenfor analysehorisonten frem til 2050. Vi jobber derfor aktivt med å stille krav og forventninger til våre kunder slik at grønn omstilling reduserer sårbarhet mot en uordnet overgang til lavutslippssamfunnet. 

Risikostyring 
Identifisering av klimarisiko 
Vi har flere prosesser for å identifisere klimarisiko i vår virksomhet. Vi fokuserer det meste av vårt arbeid med klimarisiko mot utlånsvirksomheten, ettersom det er her vi anser risikoen som størst. 

Den tidligere nevnte kartleggingen av klimarisiko etter TCFD-mal er en grundig analyse av hendelser som kan treffe våre kunder, vurdert på bransjenivå. 

Innenfor en bransje kan sårbarhet mot klimarisiko variere. Alle næringslivskunder med volum over 10 MNOK, samt finansiering av landbrukskunder, skal vurderes i SpareBank 1 alliansens felles ESG-modell. Modellen vurderer kundenes overgangsrisiko, fysisk risiko, sosiale forhold og selskapsledelse. Modellen er utarbeidet med mål om å gi gode og oppdaterte risikovurderinger og sikre god datafangst. Foreløpige resultater fra modellen styrker vår vurdering om at overgangsrisiko er en større utfordring for våre kunder enn fysisk risiko.

Klimarisiko er et eksplisitt vurderingspunkt for alle kredittsaker for næringslivskunder og landbruk. Rådgiver må altså gjøre en egen vurdering av kundens sårbarhet mot klimarisiko i tillegg til gjennomføring av ESG-scoring.

Håndtering av klimarisiko 
Vår strategi for håndtering av klimarisiko er primært å være en pådriver for grønn omstilling for våre kunder gjennom rådgiving og finansiering til omstilling. Våre overgangsplaner per bransje inneholder krav og forventninger til våre kunder som videre skal bidra til håndtering av kundens klimarisiko.  

Gode retningslinjer bidrar til å forebygge kredittrisiko og setter tydelige rammer for utlånsvirksomheten. For finansiering av næringseiendom har vi strengere krav til belåningsgrad av bygg som er lite energieffektive. Dette fordi vi forventer behov for oppgradering mot moderne energistandard for å tiltrekke seg leietakere og møte offentlige krav. 

Integrering av klimarisiko i rammeverket for risikostyring 
Integrering av klimarisiko i virksomhetsstyring er en pågående prosess, og innebærer at effekten av klimarisiko skal tas med i samtlige strategier, retningslinjer og rutiner. Utover Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft og Klimarisikostrategien, er klimarisiko integrert i rammeverket for risikostyring som en driver for risiko. De tre nevnte dokumentene har fungert som veiledere for hvordan andre styringsdokumenter skal integrere klimarisiko. 

EU (EBA) stiller omfattende krav til vårt arbeid med klimarisiko, som f.eks. i retningslinjer for innvilgelse og oppfølging av lån. Interne prosjekter er gjennomført for å sikre etterlevelse, som videre bidrar til økt fokus og kvalitet i arbeidet.

Klimarisiko er vurdert som en driver for risiko i bankens ICAAP.

Mål og metode 
Metoder som brukes til å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter, i tråd med strategi- og risikostyringsprosesser 
De kvalitative TCFD-analysene av klimarisiko gjøres på vesentlige aktiviteter i konsernet, med fokus på de største bransjene i vår utlånsportefølje. Vi vurderer hver hendelse separat og hendelsene i sum per overgangs/fysisk-risiko iht. en skala fra lav til høy risiko. Risikovurderingen gjøres også i tidsdimensjonen kort, medium og lang (2030+). 

Gjennom våre analyser har vi identifisert klimagassutslipp som en risiko for kunder i vår utlånsportefølje. Dette har bidratt til at konsernet ble medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). I løpet av 2023 har vi jobbet med å løfte kvaliteten på estimatene og tilpasse metodikken mot Finans Norge sin veileder for finansierte klimagassutslipp. Estimatene er fremdeles heftet med stor usikkerhet, men vi bruker likevel tallene i vårt strategiske arbeid. Detaljert beskrivelse av beregninger og forutsetninger ligger i kapittel om “Finansierte utslipp”.

For finansiert eiendom har Eiendomsverdi levert energiattest for eiendommer som har dette, og estimert energikarakter for resterende eiendommer. For samtlige eiendommer har Eiendomsverdi levert estimert energiforbruk, som er brukt til å estimere klimagassutslipp. Tabellen nedenfor viser antall finansierte næringsbygg med bruksareal over 1.000 kvm og boliger, fordelt per energikarakter på bygget. Tallene er inklusive lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt/Næringskreditt.

^{Tabell 4: Fordeling energikarakter}

Tabellen viser at mange boliger har mulighet for energieffektivisering. Banken tilbyr prisgunstig grønt byggelån eller grønt lån til energitiltak til kunder som ønsker å oppgradere boligen til bedre energikarakter. 

Fysisk klimarisiko 
Våre TCFD-analyser indikerer at vi har noe sårbarhet mot oppvarming av havet gjennom våre kunder innen bransjene fiskeri og havbruk. Videre vil eiendommer som har en ugunstig beliggenhet i forhold til økte havnivå, flom eller ras bli mer utsatt ved varmere og mer ekstremt klima. 

Eiendommene vi finansierer gjennom boliglån og næringslån har blitt knyttet opp mot NVE sine risikokart. Data er levert av Eiendomsverdi, og videre koblet til våre utlån. Vi har valgt følgende innslagspunkt for når en eiendom blir flagget for mulig fysisk risiko.  

• Havnivå; 200 års stormflo, nå-scenario. 
• Flom; 20 års flom, nå-scenario eller 200-års klimajustert scenario. 
• Kvikkleireskred; Middels sannsynlighet, nå-scenario. 
• Fjellskred; Faresone ustabilt eller 100-års sone.
• Snøskred; Befart aktsomhetsområde. 

Tabellen nedenfor viser totale utlån, inklusive lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt, som er pantsatt av fast eiendom. Landbrukskunder er her en del av bedriftskundene.

Vår pådriverrolle innebærer å redusere klimagassutslipp gjennom aktiv påvirkning av våre kunder, samtidig som vi fortsetter arbeidet med å integrere vesentlige bærekraftsforhold i virksomhetsstyring, risikostyring og kredittmodeller. Overgangsplanene mot netto null utslipp på bransjenivå, endringer i kredittpolicy og forpliktelsen til SBTi er eksempler på vårt systematiske arbeid med å følge opp og redusere vårt totale klimafotavtrykk. 

Estimatene i PCAF tar utgangspunkt i tre kategorier utslipp (scopes) som består av direkte og indirekte utslipp. Scope 1 representerer utslippskilder tilknyttet driftsmidler som kunden eier eller kontrollerer. Scope 2 representerer indirekte utslipp som stammer fra kundens forbruk av energi, herunder elektrisitet og fjernvarme. Scope 3 representerer indirekte utslipp som kan knyttes til kundens aktiviteter, men som ikke direkte eies eller kontrolleres av kunden. Utslippene i scope 3 er enten knyttet til kjøp av varer og tjenester (oppstrøm) eller salg av varer og tjenester (nedstrøm).  

Våre kunders scope 1 og scope 2 klimagassutslipp inngår i konsernets scope 3 nedstrømsutslipp. Finansierte klimagassutslipp beregnes med å multiplisere kundens totale klimagassutslipp med finansiert andel av kundens eiendeler. Dersom banken finansierer 5 % av kundens eiendeler, tar vi inn 5 % av kundens klimagassutslipp.  

Grunnmuren i PCAF-metodikken er estimerte utslipp basert på inntekts- eller utlånsbaserte utslippsfaktorer per næring. Vår målsetting er å erstatte de enkle estimatene med enten rapporterte utslipp fra kunden selv eller aktivitetsbaserte estimater. 

Datakvalitet på estimerte klimagassutslipp, omtalt i PCAF som «data-quality score» strekker seg fra 1 (basert på kundens egne rapporterte klimagassutslipp) til 5 (faktorbaserte utslipp på utlånssaldo). Lav score angir høy datakvalitet. De fleste kunder måles med faktorbasert metode. Estimerte klimagassutslipp som presenteres nedenfor har generelt lav kvalitet og høy usikkerhet. 

Metodikken for å estimere klimagassutslippene fra utlånsporteføljen er i år oppdatert med flere endringer for å være mer i tråd med Finans Norge sin «Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp». I tillegg er utslippsfaktorene oppdatert* og betydelig endret. Endringene i målemetode er så store at de historiske tallene for 2022 har blitt estimert på nytt med oppdatert målemetode, med unntak av Lønnstakere. Dette for å sikre at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske klimagassutslipp, og ikke tekniske justeringer i målemetode. 

^{* Etter anbefaling i PCAF_EXIOBASE_Methodology_2023.pdf har vi gått over fra norske utslippsfaktorer til EU-faktorer. Noen ekstremverdier er korrigert iht. PCAFs anbefaling. Det gjelder spesielt oljerelatert virksomhet.}

Tabellen nedenfor viser estimerte klimagassutslipp fra utlånsporteføljen til konsernet inkludert lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt, både for 2023 og med ny beregning på 2022-tallene. Fullstendige klimaregnskap både for morselskap og konsern er vedlagt årsrapporten.   

^{Tabell 6: Utslippsestimering av utlånsportefølje} 

Estimatene bygger på lokasjonsbasert utslippsintensivitet for strømforbruk (19 gram CO₂e per kWh for 2023). Dersom utslippsintensiviteten endres til europeiske restmiks (502 gram CO₂e per kWh) så påvirker dette estimerte utslipp for lønnstakere og eiendomsdrift. De totale klimagassutslippene ville da økt med 524 tusen tCO₂e, fra 1.012 tusen tCO₂e (ved bruk av lokasjonsbasert utslippsintensitet) til 1.536 tusen tCO₂e (ved bruk av markedsbasert utslippsintensitet).  

Våre estimater i tabellen over indikerer fortsatt at klimagassutslippene i utlånsporteføljen er konsentrert om noen få bransjer, og en begrenset andel av vårt utlånsvolum. Grafen nedenfor viser at fire bransjer utgjør kun 13 % av utlån, men hele 85 % av klimagassutslippene. Disse bransjene er jordbruk og skogbruk (60 %), sjøfart og offshore (11 %), transport og annen tjenesteytende virksomhet (8 %) og fiske og fangst (7 %). 

Klimagassutslippene har økt med 8 %, noe som er mindre enn økningen i utlån. Økning i utlån skyldes både fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, inflasjon og vekst i finansierte aktiva. For landbruk har de aktivitetsbaserte utslippene økt, ved at vi har finansiert mer produsert vare. For fiskeri er utslippene redusert som følge av redusert utlånsvolum og færre finansierte båter. 

Endringene i utslipp fra 2022 til 2023 er små relativt til måleusikkerheten. Vi kan ikke bruke tallene til å konkludere om klimagassutslippene fra utlånsaktiviteten er endret i perioden.  

Reviderte tall for 2022 har gitt nedgang i totale klimagassutslipp for 2022, fra 1.054 tusen tCO₂e til 935 tusen tCO₂e, med store forskjeller mellom bransjene. Dette skyldes i hovedsak store endringer i utslippsfaktorer levert av PCAF. Konsernet vil i 2024 samarbeide med andre norske banker for å sikre mer stabilitet i utslippsfaktorer fremover. 

Arbeidet med overgangsplaner per næring er en kontinuerlig prosess. Basert på analysen (se graf under) vil arbeidet med overgangsplaner prioriteres basert på utslippsbidrag. Overgangsplanene skal både bidra til at vi jobber mot å redusere finansierte klimagassutslipp og samtidig reduserer våre kunders sårbarhet mot klimaendringer, kjent som overgangsrisiko. Vi har i 2023 ferdigstilt overgangsplaner for fiskeri og næringseiendom, mens landbruk ble utarbeidet i 2022. Overgangsplan for skipsrelaterte næringer og boliglån pågår.    

^{Figur 7: Fordeling av utlånsporteføljens klimagassutslipp} 

Dette er andre versjon av våre estimerte klimagassutslipp fra utlånsporteføljen. Tallene er fortsatt veldig usikre og må håndteres deretter. Tallene skal være retningsgivende i vårt arbeid og for våre fremtidige prioriteringer, men vi er forsiktig med å ta strategiske grep gitt den store usikkerheten. Når vi fremover skal måle endring i klimagassutslipp over tid, vil historiske tall fortsatt bli revidert for å sikre at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske klimagassutslipp, og ikke kun tekniske justeringer i målemetode. 

Vi har estimert majoriteten av vår utlånsportefølje ved bruk av enten inntektsfaktor eller utlånsfaktor. Det er et fåtall av våre kunder som per i dag rapporterer egne klimagassutslipp, og for dem som rapporterer så er tallene ennå ikke tilgjengelig i offentlige register, som vanskeliggjør innsamling av data. En oversikt over forutsetninger benyttet i estimeringen av klimagassutslipp til næringer hvor vi har hentet inn primærdata følger under.  

Fiske og fangst

For fiskeriporteføljen har vi samlet inn bunkersbruk (drivstoff på skip) for våre største kunder i flere år. Dette er brukt til å estimere klimagassutslipp for fiskeriporteføljen med relativt god kvalitet. Dette er den porteføljen som har best datakvalitet i analysen. Datakilden har ett-årlig tidsforsinkelse, altså er bunkersbruk for 2022 brukt til å estimere kundens utslippsintensitet for 2023. Dersom en kundes finansiering har økt fra 2022 til 2023, så har altså estimerte utslippene økt tilsvarende. 

Lønnstakere (boliglån)

For boliglånsporteføljen er estimerte klimagassutslipp levert av Eiendomsverdi AS, og utarbeidet av Simenergi AS. Klimagassutslippene er estimert med klimagassutslippsfaktor basert på fysisk produksjonsmiks med et utslipp på 19 gram CO₂e per kWh. Ovenfor har vi også presentert estimerte klimagassutslipp basert på europeisk restmiks, på 502 gram CO₂e per kWh.   

Eiendomsdrift

Klimagassutslippene fra finansiert næringseiendom er gjort ved å hente informasjon om hvert enkelt bygg, altså type eiendom, bruksareal og energimerke, der det eksisterer. Informasjonen om bygget er så satt sammen med PCAF-utslippsfaktorer for eiendom, enten per kvm eller per bygg.   

Fossile kjøretøy

Jordbruk og skogbruk

I årsrapport for 2022 ble estimerte klimagassutslipp fra landbruket estimert basert på utslippsfaktorer fra Asplan Viak, som igjen ble koblet til informasjon på gårdsnivå fra produksjonstilskuddsregisteret. Registeret inneholder oversikt over antall dyr, produksjon og forvaltet areal.  

I denne rapporten er utslippsfaktorene byttet ut med tallene i Finans Norge sin veileder, de såkalte PLATON-faktorene. Dette har isolert sett gitt en økning i utslippene på 50 %, men endringen er oppveiet med at gårdsbruk som ikke har noen aktivitet registrert i produksjonstilskuddsregisteret nå er estimert som bolig, mens det tidligere fikk estimert veldig høye utslipp med faktorbasert metode. 

Datakvaliteten til estimerte klimagassutslipp for landbruket er relativt sett god, men det er fremdeles knyttet usikkerhet til tallene og vi får blant annet ikke målt forskjellen på god kontra dårlig agronomi. Vi har forventninger til at våre kunder tar i bruk Landbrukets klimakalkulator og at dette vil bedre våre estimater på klimagassutslipp per gårdsbruk og gi input til vår plan for reduksjon av klimagassutslipp fremover.  

Karbonopptaket fra skog har økt kraftig i Norge som et resultat av økt forplantning i årene 1955-1992. Den årlige karbonlagringen i skogareal har imidlertid gått ned siden 2009 som følge av lave investeringer i skogkultur, økt hogst og økende andel eldre skog (https://www.skogbruk.nibio.no/klimagassregnskapet-for-norske-skoger).  

En stor del av gårdene som har finansiering i banken har også skogsdrift som del av sin virksomhet. Totalt er det registrert 1,6 mill. dekar produktiv skog på våre kunder. Korrigert for finansieringsgrad og multiplisert med faktor for arealbaserte opptak fra skog (0,2464 tCO₂e per dekar), så er finansiert andel av opptak av karbon i skog beregnet til 255 tusen tCO₂e. Dette er kun et estimat med stor utsikkerhet og skal ikke brukes til å motregne finansierte utslipp. 

Klassifiseringssystemet er ment å bidra til å fremme bærekraftige investeringer og økonomisk aktivitet ved å gi investorer og selskaper klare retningslinjer og kriterier for å vurdere og rapportere bærekraftsaspekter ved sine virksomheter og prosjekter. I taksonomiforordningen er det fastsatt konkrete krav til hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige samt hvilke kriterier som må være oppfylt for at et foretaks aktivitet kan kunne regnes som bærekraftig.  

Lov om bærekraftig finans innlemmer taksonomiforordningen med påfølgende kommisjonsforordninger i norsk rett. Taksonomiforordningen trådte i kraft i EØS-avtalen 15. desember 2022 med virkning fra 01. januar 2023.

For at en aktivitet skal kunne regnes for å være taksonomiforenelig må det vurderes om aktiviteten bidrar vesentlig til minst ett av de seks miljømålene («Technical Screening Criteria»), og ikke gjøre betydelig negativ skade («Do No Significant Harm») på noen av de fem andre miljømålene. Videre må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold («Minimum Social Safeguards») For 2023 skal det rapporteres på alle seks miljømål.   

De seks overordnede klima- og miljømålene er: 

1. Redusere og forebygge klimagassutslipp
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
5. Forebygging og kontroll av forurensning
6. Verne om og restaurere naturmangfold og økosystemer 

Forutsetninger

Rapporteringskravene som regulerer hvilke foretak som skal rapportere på dette for 2023 er regulert i EU 2013/34, direktivet for offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon (NFRD). NFRD-pliktige foretak er både finansielle og ikke-finansielle store foretak av allmenn interesse. For SpareBank 1 SMN er det våre finansielle aktiviteter som skal vurderes iht. de seks klima- og miljømålene. For rapporteringsåret 2023 omfatter pliktig rapportering kun miljømål 1 og 2. For rapporteringsåret 2024 vil rapportering på miljømål 3-6 (se ovenfor) også være pliktig.

For kredittinstitusjoner skal rapportering i tråd med taksonomien avlegges forholdsmessig konsolidert i tråd med EU 575/2013. For 2023 betyr det at vi i SpareBank 1 SMN inkluderer rapporterte tall fra våre datterselskaper, tilknyttede og felleskontrollerte selskaper basert på eierandel. For oversikt over hvilke selskaper dette gjelder, henvises det til årsrapportens note 39 – Investering i eierinteresser.  

Under følger oversikt over de ulike engasjementskategoriene som er inkludert i årets rapportering:

Taksonomirelaterte nøkkeltall (KPI) for 2023:
I tråd med EU 2021/2178 (Disclosures Delegated Act) Annex V er vi i år pliktig til å rapportere på flere nøkkeltall. Nøkkeltallene vi er pliktig å rapportere på for 2023 er:

1. Green Asset Ratio (GAR) Stock (Grønn brøk for beholdninger)
   Samlet verdi av bærekraftige eksponeringer på balansen over totale eiendeler (totale eiendeler tilsvarer punkt 1 tom 6 i tabellen over).  
2. Green Asset Ratio (GAR) Flow (Grønn brøk for strømmer)
   Samlet verdi av nye bærekraftige eksponeringer i inneværende år over totale eiendeler.  
3. Financial Guarantees (FinGuar) (Grønn brøk for finansielle garantier til finansielle og ikke-finansielle foretak)
   Andelen av finansielle garantier for gjeldsinstrumenter som finansierer taksonomiforenelig aktivitet over totale finansielle garantier (punkt 8 i tabellen) 
4. Assets under Management (AuM) (Grønn brøk for eiendeler under forvaltning)
   viser andelen eiendeler under forvaltning som tilhører foretak som finansierer taksonomiforenelige økonomiske aktiviteter over totale eiendeler under forvaltning (punkt 8 i tabellen) 

Relevante styrende dokumenter 
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet: 

• Retningslinjer for bærekraft i utlån til privatkunder 
• Retningslinjer i bærekraft i utlån til næringslivskunder 
• Retningslinjer for bærekraftig landbruk 
• Overgangsplan for netto null utslipp for landbruk 
• Overgangsplan for netto null utslipp for næringseiendom 
• Overgangsplan for netto null utslipp for fiskeri 
• Strategi for klimarisiko 
• Klimastrategi 
• Klimaregnskap 2023, konsern 
• Klimaregnskap 2023, SpareBank 1 SMN

Stimulere til grønn omstilling for kunder

I tillegg til systematisk ESG-vurdering av alle bedriftskunder, er vi godt i gang med å etablere overgangsplaner på bransjenivå som et tiltak for å oppnå målet om netto null utslipp. Overgangsplanene blir et sentralt og overordnet verktøy i vårt arbeid med å styre utlånsporteføljen vår mot netto null, og skal tilfredsstille våre vitenskapsbaserte målsetninger mot 2050 og 2030. Planene illustrerer mål, tiltak og styringsindikatorer og skal være en støtte for våre bedriftskunder når de skal tilpasse seg en utslippsbane mot netto null utslipp.  

Overgangsplaner skal utarbeides for alle vesentlige bransjer i utlånsporteføljen, og er et ledd i å hjelpe våre kunder med å lykkes i sin omstilling. I overgangsplanene har vi oppsummert hva vi forventer av våre kunder, og hvordan vi som pådriver kan støtte dem i arbeidet. Vi har publisert «overgangsplaner mot netto null» for bransjene Næringseiendom og Fiskeri på smn.no under Bærekraftsbibliotek. Overgangsplaner for flere bransjer vil utarbeides og publiseres i 2024, hvor shipping kommer først. 

Våre viktigste tiltak i 2024 blir å videreutvikle og analysere data fra vår ESG-modell, etablere overgangsplaner for flere bransjer, utvikle grønne produkter for våre kunder og kompetanseutvikling på bærekraft både internt og eksternt.

Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet: 

• Bærekraftspolicy
• Klimastrategi
• Bærekraftsstrategi
• Strategi for klimarisiko
• Retningslinjer for bærekraftig landbruk
• Retningslinjer for bærekraft i utlån til privatkunder
• Retningslinjer i bærekraft i utlån til næringslivskunder

Nøkkeltall og resultater 2023

 ^{Tabell 9: Ansvarlige utlån og investeringer - nøkkeltall og resultater}