Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN
Vi i SpareBank 1 SMN skal være en pådriver, partner og veiviser i arbeidet med bærekraftig utvikling i vår region. Vår egen omstilling er en forutsetning for å oppnå troverdighet og tillit i arbeidet med å hjelpe kundene våre å lykkes i sin omstilling.
Vi har forpliktet oss til å integrere FNs Prinsipper for Ansvarlig Bankdrift (UNEPFI) i både forretningsstrategi og kjernevirksomhet, og vi jobber bredt med FNs bærekraftsmål gjennom vår doble vesentlighetsanalyse. På denne måten ønsker vi å sette standarden for bærekraftsarbeid innen finans i vår region.
Fire vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
| Vesentlige temaer | Målbilde | Nøkkeltall | Ansvar |
| Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder | Konsernet skal gå foran som et godt eksempel gjennom å redusere ressursbruk og avfallsmengde betydelig gjennom forebygging, reduksjon, resirkulering og gjenbruk |
|
Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring |
| Styrke data og cybersikkerhet | Sikre en systematisk og risikobasert tilnærming for å ivareta informasjonsverdier og unngå at data kommer på avveie |
|
Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Fremme mangfold, inkludering og likebehandling | Gå foran som en inkluderende arbeidsplass med like muligheter for alle |
|
Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Redusere karbonavtrykk i daglig drift | Redusere karbonavtrykk i tråd med målbaner mot netto null utslipp i 2050. |
|
Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring |
Tabell 14: Bærekraftig omstilling av SpareBank 1 SMN – vesentlige tema
Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder
Vår tilnærming til temaet
Våre verdi- og leverandørkjeder er essensielle for at vi skal etterleve våre strategiske initiativer, og oppnå våre målsetninger. Som et større finanskonsern, og del av SpareBank 1 alliansen, er vi en betydelig innkjøper av varer og tjenester, og vår innkjøpspraksis har betydning for omstillingen nasjonalt og regionalt. Som finanskonsern er vi en tjenesteytende kunnskapsbedrift, og vi har størst mulighet til å påvirke eksempelvis klimagassutslipp, arbeidstakerrettigheter og likestilling gjennom verdi- og leverandørkjedene vi er en del av. Vi er av den grunn avhengig av å stimulere til ansvarlig ressursbruk hos leverandører og forretningspartnere gjennom tydelige krav til klima- og miljø, sosiale forhold og etisk styring. I tillegg er vi nødt til å kunne vise til konkrete og vellykkede omstillingsaktiviteter i vår daglige drift for å øke troverdigheten i dialogen med våre kunder.
Status for arbeidet
Et av våre mål er å påvirke kunder og ansatte til å gjøre bevisste, personlige og profesjonelle valg som bidrar til å gjøre konsernet og konsernets produkter mer bærekraftige.
Anskaffelser i SpareBank 1 SMN gjøres både sentralt og ute i markedsområdene, og det er viktig for oss som innkjøper å ha et bevisst forhold til ressursbruk, og kontinuerlig etterstrebe oversikt og kontroll av våre leverandørkjeder. Vår «Standard for Innkjøp» konkretiserer klare retningslinjer ved anskaffelser, for blant annet å ivareta økende lovkrav, samt målsettingen om å være en lokal og regional pådriver innenfor det grønne skiftet. Vi stiller krav om at:
- Leverandøren skal, om et minimum, tilfredsstille og rette seg etter lokale, nasjonale og internasjonale lover, regler og etiske prinsipper (herunder bestemmelser om forhold som lønn, arbeidstid, helse, miljø, sikkerhet og korrupsjon).
- Leverandøren skal ha retningslinjer for bærekraft, og at disse er understøttet av handling. I standardkontraktene er det nedfelt at vi kan kreve innsyn i, og oppfølging av etterlevelse av våre krav. Manglende etterlevelse anses som kontraktsbrudd og kan gi grunnlag for heving av avtalen. De samme kravene er gjeldende for leverandørens underleverandører og samarbeidspartnere som er tilknyttet leveranse til oss. Kravene vi stiller er i henhold til vår etterlevelse av Åpenhetsloven.
- Tilbydere i anbuds- og tilbudsforespørsler skal dokumentere godkjent miljøsertifisering og har, eller har plan om, å etablere klimaregnskap.
I 2023 har vi videreført følgende fokusområder:
Profesjonalisering av leverandørkjeden:
Ved å kartlegge våre leverandørers klimaregnskap har vi bidratt til å sette viktigheten av klimaregnskap på dagsorden for de som enda ikke har dette. Vi har tatt inn dette som et kvalifikasjonskrav i våre anbudsmaler.
Bidra til ansvarlig ressursbruk og sirkulærtankegang
Logistikksystemet Loopfront, en database for ombruk, bidrar til at vi kan re-allokere inventar i kontornettet i stedet for å kjøpe nytt. Vår møbelleverandør har omstilt seg fra å være en ren møbelleverandør, til å bli en rådgiver for ombruk av brukte møbler. I 2023 har vi hatt to pilotprosjekter der aktiviteter knyttet til ombruk, reparasjon, redesign, transport og gjenvinning har blitt satt i system. Gjennom logistikksystemet har vi tilgang på kalkyler som viser faktisk reduksjon av klimagassutslipp som gir oss innsikt til videre forbedringsarbeid.
100 prosent-definisjonen
I tråd med kravene for miljøtårnsertifiseringen hatt en gjennomgang av egne driftsleverandører. Arbeidet ble påbegynt i 2019, hvor det ble kartlagt hvilke leverandører som innehar en miljøsertifisering av merke ISO 14001, EMAS eller Miljøfyrtårn. Vår målsetting var at 100 prosent av egne driftsleverandører skal være miljøsertifiserte innen utgangen av 2022. Målet ble oppnådd, men det er et kontinuerlig arbeid å opprettholde 100 prosent-definisjonen.
Som følge av vårt krav til klimaregnskap har en ny dimensjon blitt lagt inn under 100 prosent-definisjonen. Vår langsiktige målsetning er at 100 prosent av våre leverandører skal ha klimaregnskap. I første omgang prioriterer vi å kartlegge og påvirke våre leverandører hvor vi handler for over 100 000 NOK i året. Dette arbeidet fortsetter i 2024.
Ved årets utløp har vi dokumentert at 9 av våre 10 største leverandører har klimaregnskap.
Samarbeidet med SpareBank 1 Utvikling
Allianseinnkjøp er SpareBank 1-alliansens sentrale innkjøpsorgan og inngår leverandøravtaler på oppdrag fra bankene. Disse avtalene representerer våre vesentligste avtaler.
Allianseinnkjøp forventer, på lik linje som Innkjøp i SpareBank 1 SMN, at leverandører og forretningspartnere har et bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede. Det stilles krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og disse er understøttet av handling. Videre stilles det krav om etterlevelse av Åpenhetsloven, føring av klimaregnskap og plan for omstilling til netto null.
I 2023 har vi fokusert på seks områder i vårt arbeid med leverandørkjeden:
- Intern veiledning for bærekraftige innkjøp
- Oppsummering om åpenhetsloven – hvordan man enkelt kommer i gang
- Standard kontraktvedlegg om bærekraft
- EUs bærekraftdirektiv (CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive)
- Policy for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter
- SpareBank 1 SMNs redegjørelse for aktsomhetsvurderinger
Allianseinnkjøp og SpareBank 1 SMN sitt arbeid med Åpenhetsloven
Vi har kartlagt lokale og forholdsvis mindre leverandører. Disse har blitt bedt om å signere alliansens “Krav til leverandører om bærekraft og forretningsetiske forhold”. Arbeid med aktsomhetsvurderinger av mindre lokale leverandører vil fortsette i 2024. Gjennom en tidligere risikobasert kartlegging av 249 eksisterende allianseleverandører, ble det prioritert 12 leverandører i 2022 som ble nærmere fulgt opp mot etterlevelse av Åpenhetsloven.
Under følger et utdrag fra våre aktsomhetsvurderinger gjennomført i 2022:
|
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i 2022
|
||||
|
Faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneske- rettigheter og anstendige arbeidsforhold kartlegges og vurderes på følgende måte:
|
Disse egnede tiltak er iverk- satt for å stanse, fore- bygge eller begrense negative konsekvenser:
|
På denne måten følger vi med på gjennomføring og resultater av tiltak:
|
På denne måten har vi kommunisert med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert:
|
På denne måten sørger vi for eller samarbeider om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd:
|
|
Følge opp 12 utvalgte leverandører innen bærekraft med dybdeundersøkelser.
Leverandørene er innen kontormøbler, IT-utstyr, IT-tjenester og konsulent og bemanningsselskaper.
De ble valgt på grunn av kriterier som risiko for neg. påvirkning, mulighet for å redusere risiko, størst omsetningsvolum og kjernevirksomhet.
|
Utvalgte leverandørers manglende oppfølging av aktsomhets- vurdering ihht. til OECDs retningslinjer ble fulgt opp med frister for forbedring.
|
Frister for å rette mangler, oppfølgingsmøter m.m. der retting ikke er tilfredsstillende.
|
Dette beskrives i innspill til bankenes årsrapport og i kvartalsmøter med alliansen (Samarbeidsutvalg innkjøp) der oppnådde forbedringer rapporteres.
|
De fleste leverandørene hadde retningslinjer m.m. på plass, mens 6 av 12 som ikke hadde påbegynt aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven har utført dette etter tilbakemeldinger fra allianseinnkjøp. Alle leverandørene har nå dokumentert retningslinjer m.m. og redegjort for aktsomhetsvurderinger.
|
Tabell 15: Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i 2022 i tråd med Åpenhetsloven
Samtlige 12 leverandører har redegjort for sine aktsomhetsvurderinger. Oppfølgingen av redegjørelsene viser at leverandørene legger mest vekt på den generelle beskrivelsen av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer osv. Det er mindre opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomhetene har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger.
Oppfølging av redegjørelsene i 2023
To av leverandørene har blitt fulgt opp videre - en større leverandør av IT-utstyr og en større leverandør av IT-tjenester. Begge leverandørene ble orientert om at vår vurdering av deres redegjørelse er at det ikke var lagt nok vekt på opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser, jf. Åpenhetsloven §§ 5 b og 5 c. De ble bedt om en nærmere tilbakemelding på dette. Leverandøren av IT-utstyr ble i tillegg bedt om å redegjøre for undersøkelser hos en av sine underleverandører av elektroniske komponenter i Kina.
Leverandøren av IT-utstyr har gitt mer konkret informasjon om faktiske funn i 2022 hos seks underleverandører i Asia som hadde «avvik knyttet til indikatorer på moderne slaveri innen kostnader til rekruttering, reise, medisinsk behandling og opphold. Det var et tilfelle av tilbakeholdt pass og en månedslønn og et tilfelle av tvungen overtid». Leverandøren skriver videre at de i «samarbeid med Responsible Business Alliance (RBA) har krevd at underleverandørene stopper den ulovlige praksisen og følger opp med stedlig revisjon. Det er også tilbakebetalt om lag 0,8 mill. USD til 200 ansatte i 2022».
Hos underleverandøren i Kina, som leverandøren av IT-utstyr ble bedt å redegjøre for, ble det avdekket «avvik for overtidsarbeid, bostøtte og trygdeavgifter. Dette indikerer systemfeil i kontrollprosesser og er under oppfølging».
Leverandøren av IT-tjenester har ikke offentliggjort redegjørelsen lett tilgjengelig på sine nettsider slik åpenhetsloven krever, men viser i stedet til årsrapporten. Vi anser ikke dette som tilstrekkelig. Til dette uttaler leverandøren at «det er relevant å se redegjørelsen sammen med øvrig innhold i vår bærekraftsrapportering, der flere andre områder også griper inn i vårt arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det vises her blant annet til kapitler om «responsible sourcing», «employee experience», «diversity and inclusion» og «cybersecurity & privacy».
Selv om det kan være interessant å se leverandørens redegjørelse i sammenheng med øvrig informasjon om bærekraftarbeid, kan ikke dette helt eller delvis erstatte redegjørelsen, som etter Åpenhetsloven skal gjøres lett tilgjengelig på deres nettsider. I tillegg skal det bemerkes at det ikke er lett å se hva som faktisk er redegjørelsen i årsrapporten og hva som er relevant tilleggsinformasjon slik leverandøren har uttalt. Når det er sagt, så anser vi denne leverandørens generelle arbeid med bærekraft som meget godt.
Allianseinnkjøp kommenterer:
Allianseinnkjøp arbeider for økt bevissthet, kompetanse og etterlevelse av bærekraft i innkjøp. Vi samarbeider særlig med bærekraft- og innkjøpsmiljøene i bankene og produktselskapene om dette.
Bankene og produktselskapene forventer at SB1U rapporterer på innkjøpsområdet i henhold til EUs standarder for 2024 (jf. CSRD). Dette blir et samarbeid, der de som har rapportbehovet melder ønsket rapportområde til SB1U basert på egen interessent- og vesentlighetsanalyse. SB1U skal først rapportere selvstendig etter bærekraftdirektivet for regnskapsåret 2025.
Fullstendige redegjørelser er publisert på:
Våre aktsomhetsvurderinger for 2023 vil bli offentliggjort innen 30.06.2024 på smn.no/bærekraft.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale for overstående tema:
- Bærekraftsstrategi
- Policy for bærekraft
- Standard for innkjøp
- Retningslinjer for bærekraft i innkjøp
- Leverandørerklæring bærekraft
- Standard kontraktsvedlegg om bærekraft
- Krav til leverandører om bærekraft og forretningsetiske forhold
- Policy for tjenestereise
Styrke data- og cybersikkerhet
Vår tilnærming til temaet
Data- og cybersikkerhet er nært knyttet til andre sikkerhetsutfordringer i dagens digitale samfunn, herunder geopolitikk, globale og lokale verdi- og leverandørkjeder og krisehåndtering. Vårt omdømme og tillit i markedet er derfor påvirket av vårt digitale forsvar og robusthet i møte med dataangrep og tjenestenekt fra ondsinnede aktører. Kundene anser data- og cybersikkerhet som en grunnleggende forutsetning for sin bankforbindelse, og manglende etterlevelse vil kunne føre til bortfall av både nye og nåværende kunder. For oss er dette et kontinuerlig og særskilt viktig arbeid for å etterleve de lover og regler som foreligger, opprettholde tillit og troverdighet som finanskonsern, og ivareta våre kunders sikkerhet på best mulig måte.
Trusselbildet i 2023
Geopolitisk uro har også preget 2023, både som følge av pågående krig i Ukraina og i Gaza. Det er en vedvarende bekymring at noen av de krigførende partene i nevnte konflikter kan ramme våre tjenester eller felles finansiell infrastruktur både gjennom målrettede eller vilkårlige digitale angrep.
Vi befinner oss også i en tid hvor en presset økonomi med flere rentehevinger, og dyr mat og strøm, fører til økt press på enkeltpersoner og på de finansielle institusjonene. Slike endringer påvirker trusselbildet innenfor data- og cybersikkerhet og hvordan vi jobber for å styrke og vedlikeholde vår digitale motstandsdyktighet.
Vi har også opplevd tjenestenektangrep rettet mot finansiell sektor, inkludert mot SpareBank 1-alliansen. Angrepene har ikke ført til vesentlige driftsforstyrrelser, og vi har sammen med våre partnere lyktes med å begrense effekten av angrepene til et minimum. Motivasjonsfaktorene bak slike angrep er ofte politiske, og angrepene arter seg ofte på en annen måte enn de økonomisk motiverte angrepene. Målet til trusselaktørene er å sabotere eller skape uro og usikkerhet rundt banktjenestenes stabilitet og tilgjengelighet.
Fokus og prioritering
Sikkerhet i digitale verdikjeder er et av områdene som har fått økt fokus i 2023. Digitale verdikjeder er komplekse, kan gå på tvers av landegrenser og inkludere flere ledd med underleverandører. Oversiktligheten over den digitale infrastrukturen og komponentene som utgjør den, minker når stadig flere systemer skal fungere og kommunisere sammen, samtidig som man også benytter seg av utkontraktering. Kriminelle aktører vil fortsette å forsøke å utnytte uoversiktligheten i leverandørkjedene også fremover, noe vi må ta høyde for gjennom tett oppfølging av sikkerheten også hos leverandører.
Kort- og BankID informasjon er fortsatt attraktivt for ondsinnede aktører, hvor målet er å misbruke dette til egen vinning. Vi prioriterer derfor sikkerhetsarkitektur og nye sikkerhetsløsninger høyt. Sammen med resten av alliansen har vi også i 2023 forsterket kompetansen innenfor cybersikkerhetsområdet. Vi utveksler sikkerhetsfaglige vurderinger og erfaringer vårt allianse-felles sikkerhetsråd, som består av medlemmer fra bankene i SpareBank 1-alliansen.
Vi har fokus på data- og cybersikkerhet på teknisk-, menneskelig- og organisatorisk nivå. I tillegg til de tekniske sikringstiltakene, står arbeidet med en god sikkerhetskultur sentralt gjennom holdningsskapende arbeid og god bevisstgjøring og opplæring. Vårt etablerte kompetanse- og holdningsprogram for informasjonssikkerhet, Passopp, bidrar til å styrke sikkerhetskulturen i hele organisasjonen. Vi bruker resultatene fra Passopp aktivt for å planlegge og prioritere fremtidige kompetanse- og holdningskurs innenfor sikkerhetsområdet.
Vi har høy kapasitet for å ivareta nødvendig sikkerhet, høy driftskontinuitet og sikre tjenestene overfor kundene. Informasjonssikkerhet i forbindelse med åpen bankfront, samordning og skytjenester er særlig prioritert.
I tillegg har avdeling IT og sikkerhet et tett samarbeid med SpareBank 1 Utvikling som utførende samarbeidspartner på flere områder. Cybersikkerhet er et område hvor de operative oppgavene, inkludert kontinuerlig overvåkning av bankens systemer og døgnkontinuerlig vakt for hendelseshåndtering, ivaretas av SpareBank 1 Utvikling. TietoEvry leverer felles grunnplattform på klienter og servere til SpareBank 1-alliansen. Det sikrer blant annet at nyere versjoner av operativsystem benyttes og at operativsystem oppdateres med generelle oppdateringer minimum en gang i måneden og sikkerhetsoppdateringer umiddelbart.
Policy for informasjonssikkerhet er det grunnleggende styringsdokumentet for all behandling av informasjon. Policyen er oppdatert i 2023 med tanke på endringer i trusselbildet, regulatoriske endringer og nye teknologiske løsninger inkludert bruk av kunstig intelligens. Konsernet har en egen policy for utkontraktering av IT-tjenester samt en felles sikkerhetsstrategi som gjelder for hele alliansen. Utkontraktering av kritiske eller viktige tjenester skal styrebehandles, og meldes til Finanstilsynet. Gitt endringer i trusselbildet og høy kompleksitet i verdikjedene har vi styrket vår kapasitet på oppfølging av utkontrakteringer i 2023.
IKT-forskriften er førende for arbeidet med informasjonssikkerhet, og SpareBank 1 SMN revideres jevnlig både av intern- og eksternrevisjon opp imot denne forskriften. I år har også Stortinget vedtatt en ny lov om digital sikkerhet som vil gjelde for tilbydere av samfunnsviktige tjenester innen bla. bank og finansmarkedsinfrastruktur. Loven bygger på NIS-direktivet (NIS-1), som er EUs tiltak for å sikre et høyt felles nivå for sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer i hele Unionen. For virksomheter i finansnæringen kommer også EUs Digital Operational Resilience Act (DORA) som skal styrke finansielle institusjoners digitale motstandsdyktighet gjennom IKT-risikostyring. Slike regulatoriske endringer vil påvirke hvordan vi jobber med data- og cybersikkerhet i årene fremover.
Ansvaret for data- og cybersikkerhet ligger til avdeling IT og Sikkerhet i SpareBank 1 SMN. Avdelingen består av 20 årsverk. Med det formelle ansvaret for området data- og cybersikkerhet utfører avdelingen også i stor grad de operative oppgavene. Deler av disse oppgavene er satt bort til samarbeidspartnere og leverandører. Egne ansatte utfører blant annet tilgangskontroll til systemer og data, grunnsikring av servere og korrekt tilgangsnivå for ansatte, samt programvare for å sikre systemer og tjenester mot uautorisert adgang og sikkerhetskopiering av lokalt lagrede data.
På smn.no finner kundene tips og råd for sikker bruk av våre tjenester.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
- Policy for informasjonssikkerhet
Fremme mangfold, inkludering og likebehandling
Vår tilnærming til temaet
I SpareBank 1 SMN jobber vi målrettet for å sikre mangfold, inkludering og likebehandling i utviklingstiltak, rekrutteringsprosesser, lønnsdannelser, og ved omorganiseringer og rolleendringer. Vi mener at mangfold og inkludering bidrar til nyanserte og ulike syn på hverdagslige problemstillinger og spørsmål, samtidig som det gir et mer spennende, utviklende og dynamisk arbeidsmiljø. Vi streber etter at medarbeidere skal oppleve tilhørighet og behandles likeverdig gjennom hele arbeidsforholdet, og jobber aktivt for å sikre likestilling og unngå diskriminering i alle deler av arbeidsforholdet, fra stillinger lyses ut til arbeidsforhold avsluttes.
Status
Vi har underskrevet Kvinner i Finans Charter som forplikter oss til å sette mål for kjønnsbalansen på ledernivå. Målsettingen er at andelen kvinnelige ledere skal være minimum 40 prosent, og det er også en klar ambisjon om å øke andelen kvinnelige ledere i tyngre lederstillinger. God balanse mellom kjønn på alle organisasjonsnivå etterstrebes, og andelen kvinner i lederstillinger med personalansvar var på 45 prosent i 2023, en økning på to prosent siden 2022. Konsernledelsen består i dag av ti personer, hvorav to er kvinner. Konserndirektør for Teknologi og utvikling har et dedikert ansvar for oppfølging av arbeidet med likestilling og mangfold, og er vår representant i Kvinner i Finans Charter.
Vi har etablert et eget forum for mangfold, inkludering og likebehandling. Forumet følger opp handlingsplaner og tiltak som er besluttet iverksatt. Mangfold, inkludering og likebehandling er langsiktig arbeid, og det jobbes kontinuerlig med dette i alle ledd i organisasjonen.
Vi er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) og avtalen forplikter oss å legge til rette for god dialog og tillitsforhold mellom ledere og medarbeidere for å få ned sykefraværet. Det har i 2023 vært fokus på å sikre at våre prosesser for medarbeideroppfølging i sykdomsforløp etterleves og kontinuerlig forbedres. Rutiner på inkluderende oppfølging av medarbeidere ved sykdom er forbedret, og HR jobber tett med ledere for å sikre god veiledning og støtte i oppfølgingsprosesser.
På verdensdagen for psykisk helse var tema i år #Lagplass. Vi markerte dagen med å understreke behovet for tilhørighet, raushet og inkludering, og dele tips om hva ansatte og ledere kan gjøre for å bidra til dette. Vi informerte også om hvilke muligheter medarbeidere har til å få støtte gjennom arbeidsgiver ved behov.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
- Mandat for MIL-forum
- Policy diskriminering
- Rapport "Kvinner i Finans Charter"
Karbonavtrykk i daglig drift
Vår tilnærming til temaet
Selv om finansnæringen har neglisjerbare direkte utslipp, og vår klimapåvirkning i hovedsak er indirekte konsekvens av kapitalen vi forvalter gjennom utlån og investeringer, er vi nødt til å omstille vår daglige drift for å oppnå våre kortsiktige og langsiktige målsetninger. I tillegg, for å ivareta rollen som grønn pådriver for våre kunder, er vi nødt til å vise til måling, handlingsplaner og vellykkede klima- og miljøtiltak i vår egen daglige drift. Vi har også tro på at omstilling av vår daglige drift skaper stolthet og øker bevisstheten rundt tema hos våre ansatte, som de videre kan ta med i kundedialogen.
Klimagassutslipp fra daglig drift
Vårt lokasjonsbaserte oppstrømsutslipp utgjorde 18.553 tCO2e i 2023, en reduksjon på 4 prosent sammenlignet med 2022. Forbruk av elektrisitet (151 tCO2e), kjøpte varer og tjenester (14.462 tCO2e), forretningsreiser (2.056 tCO2e) og kapitalvarer (1.599 tCO2e) er de største driverne bak klimagassutslipp i vår daglige drift, men står kun for 1,8 prosent av vårt totale klimagassutslipp. Resterende 98,2 prosent stammer fra vår utlånsvirksomhet.
Fullstendige klimaregnskap for morselskap og konsern er vedlagt årsrapporten. Her er nøkkeltall, metodikk, forutsetninger og begrensninger beskrevet i detalj.
Fokus på sirkulærøkonomi
En mer ressurseffektiv og sirkulær økonomi er nødvendig dersom vi skal klare å nå målsetningene vi har forpliktet oss til på, både i SpareBank 1 SMN, men også nasjonalt og internasjonalt. Vi har i 2023 etablert en intern prosjektgruppe med ressurser fra flere forretningsområder til å utvikle et rammeverk for sirkulær omstilling i konsernet. Arbeidet er organisert i to faser, hvor det i første fase fokuseres på konsernets daglige drift, før vi i andre fase vil fokusere på utlånsporteføljene.
En rekke drivkrefter, deriblant regulatoriske krav, forpliktelser, nasjonale føringer, strategiske mål og resultat fra interessentdialog, fører oss i retning av økt sirkularitet innenfor alle delene av vår daglige drift. Overgangen til en mer sirkulær økonomi er en utfordring som krever kompetansebygging, bredt engasjement, forankring i alle deler av konsernet, samt tett samarbeid med samfunnet. Vi er i gang med å planlegge interne sirkulære pilotprosjekter med hensikt å skape et bredt engasjement og læring på veien mot innfasing av mer sirkularitet i vår daglige drift.
Sirkulærøkonomi forventes å standardiseres og spille en betydelig rolle i næringslivet i årene som kommer. Vi ønsker som grønn pådriver å ta vår del av ansvaret i omstillingen.
Eiendomsforvaltning
Vi har et tett samarbeid med Kjeldsberg Eiendomsforvaltning (KEF) innen eiendomsforvaltning og energi- og miljøoppfølging av vår virksomhet. Som en del av dette samarbeidet henter KEF inn energi- og miljødata for bygningsmassen på flere av våre kontorer, i tillegg til at driftere av byggene raskt kan rykke ut for å utbedre feil. Det er også satt helt tydelige krav i samarbeidet mellom oss og KEF for årlig energireduksjon fra eiendomsporteføljen og aktiv påvirkning for å redusere klimafotavtrykk, noe som bidrar til å realisere konsernets bærekraftstrategi. Det er besluttet at all elektrisk kraft som kjøpes inn av banken skal være 100 prosent fornybar, noe som opprettholdes gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier.
Vi har fokus på bærekraft i forbindelse med endringer i kontorstrukturen. Ett eksempel er vårt finanshus i Molde der vi har flyttet inn i et rehabilitert bygg i sentrum med ambisjon om sertifiseringen BREEAM In-Use «Excellent» - et prosjekt hvor ombruk av møbler og inventar hatt høy prioritet. Det er også iverksatt et forprosjekt på vårt bygg i Steinkjer med ambisjon om Breeam in Use Excellent sertifisering. Med støtte fra Enova har vi igangsatt arbeid med energikartlegging av våre eide bygg Steinkjer, Ålesund og Volda. Kartleggingen vil angi potensiale for energieffektiviseringstiltak i eiendommene med påfølgende tiltak.
Med bakgrunn i konsernets bærekraftstrategi og klimastrategi med tilhørende klimamål, vil fokuset på bærekraft i daglig drift styrkes i 2024. Dette vil gjøres gjennom en strukturert prosess hvor det legges en langsiktig strategi for å oppnå våre mål i 2030 og 2050. Fokus vil være på energieffektivisering og sertifiseringer på egeneide eiendommer, men vi vil også rette fokus på våre leide kontorarealer gjennom dialog med huseiere med ambisjon om å gjennomføre tiltak som samsvarer med konsernets bærekraft- og miljøstrategi.
Vi har gjennom flere år benyttet Miljøfyrtårn som et verktøy for miljøledelse og har i 2023 fortsatt arbeidet med å integrere dette som en del av vår virksomhetsstyring. Interne strukturer, rutiner og prosesser har blitt ytterligere forbedret og verktøy for oppfølging videreutviklet. Vi har blant annet innført miljøgrupper på alle lokasjoner for å ytterligere styrke lokal forankring og oppfølging. Det er også etablert en arena for alle miljøansvarlige i konsernet med hensikt å sikre felles rolleforståelse, kunnskap-/erfaringsdeling, og styrket tilhørighet og eierskap. I 2024 vil rollen som miljøansvarlig forsøkes styrkes i enda større grad. I løpet av 2023 har syv lokasjoner vært gjennom en resertifiseringsprosess med bank- og finanskriterier. Alle finanshus vil i løpet av 2024 bli revidert for å bli resertifisert og vurderes opp mot bank- og finanskriteriene gjennom Miljøfyrtårn. Rapportering, oppfølging og evaluering av dette er blitt godt mottatt blant våre ansatte.
Vi er i ferd med å implementere et styringssystem som vil gi klimadata på avdelingskontornivå. Dette vil være med på å øke bevisstheten og motivasjonen internt når det gjelder bærekraft i kjernevirksomheten, og det vil ha nytteverdi for bankens kunder og samarbeidspartnere. Det vil også iverksettes et arbeid med å utvikle et nettbasert interaktivt opplæringssystem for alle ansatte som omhandler bærekraft og miljø.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
- Klimastrategi
- Energi og klimaregnskap 2023, konsern
- Energi og klimaregnskap 2023, SpareBank 1 SMN
- Retningslinjer for bærekraft i innkjøp
- Policy for tjenestereiser
Nøkkeltall og resultater 2023
| Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN | Mål 2023 | Resultater 2023 | Mål 2024 |
| Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr) fra leverandører med klimaregnskap | 50 % | 68 % | 80 % |
| Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i informasjonssikkerhet | 100 % | 90 % | 100 % |
| Kategoriscore mangfold, inkludering og likebehandling i Winningtemp1) | I/A | I/A | I/A |
| Totalt klimagassutslipp fra daglig drift | 16,4 (1000 tCO2e) | 18,5 (1000 tCO2e) | SBTi2) |
|
1) Vi har revidert bærekraftsmodulen i Winningtemp, og dette nøkkeltallet inngår nå som en del av nøkkeltallet Kategoriscore bærekraft i Winningtemp 2) Våre målsetninger knyttet til klimagassutslipp er fra og med 2023 under utarbeidelse i forbindelse med vår forpliktelse til SBTi.
|
|||
Vårt bærekraftsarbeid
Årsregnskap og noter
